Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 2. januar 2010

Se deg ikke tilbake...

Enkelte år hoper det seg opp med begivenheter en fint kunne greid seg uten. For nanden min var 2009 et slikt år. I en tid hvor en stadig minnes om året som gikk gjennom årskavalkader og diverse andre tilbakeblikk, trengs det aktiv bruk av overlevelsesstrategier. Året 2009 er ikke et år som i særlig grad er minneverdig her i gården. Det finnes bører som er så tunge at en bør unnlate å bære dem med seg videre om det er mulig. Noe må nødvendigvis bli med videre, men sortering er viktig. En skal tross alt greie å holde kurs framover også. Forhåpentligvis innebærer det et nytt år med nye muligheter.


Etter ei nyttårshelg med levelige utetemperaturer, er det nå blitt skikkelig kaldt igjen. Inngangen til det nye året fikk jeg overraskende nok feire sammen med verdens søteste jämt/elghundgutt. Han bidro sterkt til både behåring og berikelse av vår tilværelse på vei inn i det nye året. Han glemte til og med å kjefte hver gang det hylte eller smalt der ute, men nanden syntes han så nokså jaktklar ut en stund. Jeg bryr meg ikke om slikt, og var mest opptatt av å unngå at det grå droget skulle stjele all oppmerksomheten, men nanden hadde en ledig hånd til meg også, så jeg kunne trygt velte meg over på ryggen og nyte en lang og god nyttårskos.

Da avslutter jeg årets første lille avhandling med å ønske alle et godt og begivenhetsrikt nytt år!

Nyttårsklemmer fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar