Tilbake til normalen

Jeg er fin i magen igjen og har fått nyte utelivets gleder. Dessuten har jeg praktisert effektivt pelsstell. Ikke værst å bruke 5 minutter på det nanden bruker en halvtime på å få til. Dessuten kan jeg greie det uten å bli klissvåt, men det krever visse fasiliteter, her i form av en god, stabil vinter med masse snø. Godt er det også, i motsetning til å måtte dusje. Igjen handler det sjølsagt om et realt snøbad, og det finnes knapt noe bedre etter flere uker i hi. Godt for pelsen, og godt for humøret. Jeg har virkelig fått sprella fra meg i dag. Kjempestas å ta rennafart bortetter gårdsveien, vrenge av, ta sats og forsvinne i løssnøen på andre sida av brøytekanten. Som en liten oppvarming til det hele, holdt jeg på en stund med dansing og småspretting mens vi gikk, og nanden greide ikke la være å le av meg, så da måtte jeg jo sprette og tulle litt ekstra.

Det har jo ikke blitt så mye seriøs jobbing på meg de siste ukene, så det var litt spenning knytta til om jeg ville greie gi slipp på mine vinteryre tendenser når jeg fikk sele på. Jeg greide det stort sett ganske fint, men vi fikk god tid til å vente på bussen :) Jeg må nok innrømme en liten arbeidstabbe, da jeg blei litt småsprelsk av å se nandemodern i butikken. Nå var nanden forberedt, så jeg måtte pent roe kroppen og oppføre meg som en førerhund i tjeneste, men nå pleier det jo også å bli bråstopp og tenkepause når min tobeinte mener jeg er i ferd med å flippe ut og oppfører meg småbøllete. Jeg er visstnok blitt forholdsvis kontrollerbar, men nanden minnes stadig første gang jeg fikk se igjen treneren min etter at jeg hadde flytta fra førerhundskolen, og hadde vært på frifot med nanden noen måneder. Jeg praktisk talt dro det arme nandevesenet gjennom resepsjonsområdet i blindeforbundet, samtidig som ho på forunderlig vis greide å få av meg arbeidstøyet. Jeg måtte dessverre ty til litt ufine metoder da det lå en ufyselig testhund i veien, som jeg måtte måke vekk før jeg kunne nå målet og kunne foreta en skikkelig omfavnelse. I høst hadde vi dessuten en fantastisk oppvisning for et en god håndfull tobeinte og et ukjent anntall hunder i resepsjon på Hurdalsenteret, men da skjedde det helt uten motstand. Nanden var litt mer forberedt denne gangen og har med tida også lært når selen bør fjernes brennkvikt og og resten av seremonien overlates til de involverte parter, men ho er inderlig glad for at det, med unntak av henne sjøl, bare finnes ett menneske som kan framkalle så ekstatiske og intense hilseritualer. Jeg fikk danse, vrikke og prate meg ferdig heldigvis, og det var nok til nanden sitt beste, for jeg har bevist at jeg kan være langsur når livet går meg imot og alt er pyton.

Da er det på høy tid med noen oppbløtte middagskjeks til meg, mens kjøkkensjefa sjøl skal ha pytt i panne.

Middagshilsen fra Ariell