Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 16. februar 2010

Farlig stor tankevirksomhet

Har en nand som sliter med å få ting til å fungere i praksis. Det passer tydeligvis veldig dårlig, for nyvene i panna blir snart permanente sånn som ho holder på. Dessuten misliker jeg fraværet av mental tilstedeværelse. Det blir liksom så vanskelig å få kontakt.

En annen sak er at ho er blitt veldig gjerrig på fôret. Det er visstnok ikke sparekniven som har skylda, den vil jeg nok ikke oppleve å bli utsatt for. Saken er at vekta har talt. Det gjør den jo rett som det er. Den snakker ikke alltid helt sant, men informerer likevel nokså høyt og tydelig. Det er ikke alltid nanden er like fornøyd med det den skrullet dama forteller, sjøl etter at ho har trekt fra den ekstra kiloen den stadig vil lyge på meg. Nå kjennes ikke ribbeina altfor godt, så det er nok der problemet ligger akkurat nå. Neida. Jeg har ikke vokst noe mer i bredden. det har vel heller vært ganske stabilt. Jeg har ikke så forferdelig mye polstring, bare akkurat nok til at nanden mener det fortsatt kunne vært en anelse mindre.

I tillegg til alle sånne kinkige saker som nanden ikke får til å gå i hop, er det visst også utfluktsplanlegging på gang. NSB bannes opp og ned fordi de har planer om å være vanskelig et helt døgn mens vi er på reisefot og trenger tog. Det utfordrer ganske mye med tanke på overnatting, og min tobeinte er ikke helt klar for nye vrier akkurat nå. Saken er den at vi da må innlosjeres på et sted hvor vi ikke er avhengige av NSBs luner. Ikke stort jeg kan gjøre dessverre, annet enn å trå støttende til med litt ekstra praktisk og retningsgivende bistand om nye løsninger må tas i bruk

Jeg har fått dagens siste luftetur, så nå gjenstår det bare å knyte beinhaugen for natta.

Søvnig hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar