Igjen får vi en knapp helg her på prærien. Den nytes i fulle drag. Verken jeg eller nanden min egner oss som byduer, så nanden setter også stor pris på frisk luft og præriefred. Ho har egentlig en hel del å gjøre, men føler visst stor trang til noen øyeblikks fullstendig ro. Det var nokså vindig da vi kom hjem, men i løpet av natta har visst vinden mista pusten, så nå er det ganske fint der ute, men det begynner å bli glatt.
Da vi satte oss på bussen nedover dalen på søndag, hadde vi ganske mye reising foran oss. Etter å ha sjekka inn på hotellet i Sandvika begikk vi vågestykket å utfordre NSB sine luner nok en gang. Denne gangen gikk det smertefritt, og vi kom oss til Vestby. Nanden ville bare hatt seg sjøl å skylle på denne gangen om noe skulle gå skeis, men takket være NSB og særdeles trivelige taxisjåfører gikk reisen smertefritt både til og fra førerhundskolen. Det er alltid spennende med nye hundebekjentskaper, og min tobeinte falt pladask for den yndige, lyse tispa som i skrivende stund er blitt godkjent sammen med sin bruker. Jeg er alltid litt på vakt når nanden omgås andre firbeinte, men ho begikk ingen store sprell, så det var ikke så mye å mase med.
Mandagen begynte med en ikke helt planlagt utflukt halvveis hjemover igjen. Jeg begynte å harke litt mye mente nanden, og ville ikke ta noen sjanser, så da var det påkrevet med et besøk hos doktor dyr. Han fant ikke noe skummelt, men jeg har tatt det ganske med ro denne uka. Vært litt ugrei i magen og harker litt innimellom. Igår presterte jeg å returnere noe mageinnhold like før vi skulle reise hjem. Heldigvis kom det ikke opp noe i løpet av turen, men nanden er blitt i overkant interessert i resultatet av mine dopauser. I dag har jeg fått en bitteliten smak av noe ho definerer som frokost, men den metter ikke en liten fugl en gang, så det kan knapt kalles et fullverdig måltid. Jeg får vel gjøre et nyt forsøk på å smiske meg til en matbit. Nanden gir ikke slipp på godsakene helt uten videre, så bearbeidingsprosessen er særdeles viktig. Den må utføres med kløkt og alle former for feilgrep må unngås. Greier jeg å øse opp stemningen nok og bringe mitt merksnodige nandevesen i godlage, øker sannsynligheten for at det drypper litt på meg også.
Da tar jeg helg for alvor i håp om at den har mye godt å by på.
Sulten hilsen fra en bereist Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar