Det er tid for tømming av fryseren og nandemenyen er planlagt for flere uker framover. Prosjekte innbefatter også noe av min proviant, og nanden sier den dessuten må brukes før den blir verneverdig. Det skulle tilsi at en av dgens tre småkjekshauger skal erstattes med næringsmidler av litt mer bestemmelig sort. Så kommer det virkelig store huebryet for å sikre at jeg ikke kommer i manko på viktige naæringsstoffer, samtidig som proteininntaket ikke blir for høyt. Dette er seriøst kinkige saker, delvis gjengitt i følgende avhandling: http://tankefugl.blogspot.com/2010/05/en-utfodrende-f.html
Nanden står altså nokså fastlåst mellom veterinærenes anbefalinger med nokså diffuse argumenter på den ene sida, og mine ernæringsmessige behov på den andre. Jeg spiser som ei mus, og ho er bekymra for inntaket av nødvendige næringsstoffer utover de energigivende. Her er det med andre ord full fôrtvilelse i matveien.
Dette innebærer nok at det må en del grøntfôr til for å drive proteininnholdet ned på et akseptabelt nivå. Et godt vitamin -og mineraltilskudd er ikke lett å oppdrive. Ikke mange slike til hund på det norske markedet. Nanden veit om et tilskudd som ho har vært veldig fornøyd med til hesten sin, og som visstnok skal være godt for logrende dyr også, men ho greier ikke å få tak i det lenger.
Vel, vel. Mat blir det vel alltids om enn i knappe mengder, og funderingene rundt hva som er bra og ikke bra får nanden holde styr på sjøl. Der strekker jeg til kort. Jeg spiser det jeg får jeg.
Skjønn og mild mainatthilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar