Fra liten mygg til stor og stygg

Stakkars,stakkars nanden min! Ho har snart est til dobbel størrelse og bør vel være ferdig heva nå vel. Klar for utbaking er ho i alle fall, for det er ikke mye liv i leieren her i dag.

Det hadde seg nemlig sånn at vi mottok masse myggelig besøk i går kveld. Det angår sjelden meg noe større, men nanden fikk virkelig gjennomgå. Ho pleier ikke hisse seg opp så altfor mye over nærgående mygg. Eventuelle ubehageligheter kan ho alltids bøte på med ymse remedier. I år har ho nok likevel ikke vært helt forberedt på myggens ankomst, men det er ikke de utrivelige gjestene som irriterer nanden mest. Neida. Sjølsagt er det skrotten som er vrang. Det er jo ikke noe nytt, men den pleier jo ikke bli så stor og umedgjørlig på grunn av noen usle myggstikk.

Nanden kan ikke huske at ho noen gang i sitt liv har klødd så intenst, og flere steder blei ho skikkelig hoven. Det roa seg en god del etter en kald dusj og hjelp av MIN tetresjampo, men ho banna seg sjøl opp og ned i mente fordi det fortsatt ligger ei flaske nødhjelp uavhenta i "nabolaget". Sjampoen min gjorde susen den, og en trøtt og uvel nand kunne krype noenlunde kløefri til køys. Jeg skjønte jo at det ikke var noe stas å være henne, og ville veldig gjerne vise litt nærhet og omsorg. Jeg greide å snike en kald og våt snute innunder dyna, og en liten labb på sengekanten, men tok ikke sjansen på noe mer enn det. Nanden er nemlig veldig tydelig på hvorfor jeg har min egen seng, men sier ho forstår det kan være litt ensomt inniblant.

I dag går altså nanden rundt med en kvalm og verkende kropp som samler vann og er blitt noen nummer for stor. Stakkaren ser ikke ut i måneskinn, og i solskinn er ho et eksempel til skrekk og advarsel. En lun sommerkveld kan utvikle seg til å bli nokså lunefull. Nå har ho lært at plommer ikke bare vokser på trær, men også på hender og knær.

Det blir nok ikke de store utfluktene i dag, men jeg har allerede inspisert prærien ved flere anledninger, og vi har henta posten. Det er jo en hel liten tur bare det, og jeg trudde nesten ikke jeg skulle få med meg nanden hjem igjen. Nå planlegger ho visst at jeg skal få foreta litt egenpleie av tanngarden, mens ho sjøl skal legge seg på lading til noe som kan likne en kveldstur.

Jaja. Da får jeg vel gnikke litt på gommene mens jeg venter på at nanden skal komme litt mer til hektene.

Myggelig hilsen fra Ariell