Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 13. mai 2010

Grå maidag

Ikke blant de beste dagene kanskje, men som skapt for litt ekte præriefred med diverse nytelser. Nanden vurderer å åpne fryseren for å tilgodese meg med noe ekstra godt. Ho mener jeg virkelig har fortjent det som en hyggelig avslutning på noen vårmåneder med intens reisevirksomhet. Det har sjølsagt blitt noen gode gnagestunder under veis også, men jeg greier jo ikke si nei takk til en smak av forrige årets jaktlykke. Nanden skal jo dessuten ha fryseren sin befridd for innhold innen St. Hans, så da føler jeg både en sterk plikt og en viss trang til å bistå henne med å nå målet. Sjøl skal ho ta fatt på julematen, så får vi se om ho greier planlegge så godt at ho blir kvitt alt sammen før det kjøpes inn mer frysevarer. Noen har nemlig en viss forkjærlighet for de kjøligste avdelingene på Kiwi, og min tobeinte er helt klart blant dem.

Nå kom jeg nettopp på at nanden min ikke bare har svin i fryser. Ho har visst svin på skogen også. Vel. Kanskje ikke svin, men noe svineri er det nå i alle fall. På vei hjem med armene fulle av post gikk ho nemlig forbi en pent gjenlagt bæsjepose med innhold. Den skulle bare vente til vi kom tilbake, men har enda ikke kommet fram til søppelkassa, og trenger nok fortsatt en håndsrekning for å greie den turen.

Da får jeg minne nanden på at det er påkrevet med en tur ut, for slik forsøpling kan vi ikke ha noe av. I hvert fall ikke nå så tett opp under grunnlovsdagen.

Maidagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar