Bildeserien viser samme mengde fôr før og under bløting, samt etter at svellingen er ferdig.
Nanden er blitt grundig lei og nokså irritert over veterinærenes hårreisende dårlige argumenter i fôrdiskusjoner. Under et foredrag for et par snaue uker tilbake, presterte en veterinær å oppmuntre til bruk av tørt tørrfôr av hensyn til tannhelsa, mens nyere forskning konkluderer med at det har liten eller til og med negativ effekt på munnhygienen vår, i tillegg til at det er generelt lite gunstig for skrotten.
Denne fabelaktige veterinøsa kom også med et annet argument nanden fant nokså uspiselig. Ho gjorde nemlig et poeng av at tørrfôr ikke sveller mer i magen enn under bløting, og at en vanlig dagsrasjon fint kan gis tørt. Nanden syntes det bar mer preg av en usaklig bortforklaring, enn et skikkelig svar. Mange typer tøfför øker 4-5 ganger under oppbløting og en full porsjon av noe slikt har ingenting i en hundemage å gjøre uten at det på forhånd er ferdig svelt. For en stor hund er det tross alt snakk om et anseelig antall desiliter som brått kan utvikle seg til flere liter. Nokså skummelt at min lille desiliter med fôr er blitt en halv liter innen knottene har sugd til seg det vannet de vil ha. Den prosessen er definitivt ikke naturlig hjemmehørende i en hundemage, og kan umulig være særlig helsebringende. Nanden sier at svelling varierer mye avhengig av fôrtype, men at det er ganske vanlig at tørrfôr sveller så mye som 4-5 ganger. Nå har ho alltid svelletesta nytt fôr vi drar i hus, og det har jo blitt noen med tida, og resultatet er sjelden særlig beroligende.
En annen sak er de heldighundene som kan småplukke tørrfôr i løpet av dagen. Hvor bra det er for tannhelsa kan diskuteres, men det vil i alle fall ikke gi den samme belastningen på fordøyelsessystemet. Jeg er visst uansett en uegna kandidat for noe slikt. Nanden mener nemlig at småspising er en egenskap jeg definitivt ikke innehar, så da er det enten alt eller ingenting. I praksis vil det si pinlig nøyaktig oppveide små porsjoner fordelt på tre daglige måltider.
Huff! Man blir sulten av så mye matprat. På tide med litt munngodt. Jeg mener absolutt å ha fortjent litt lørdagskos og skal nok få godsnakka litt med nanden, hvis ho ikke allerede er overbevist. I det minste skal jeg da få smiska meg til en bit gulrot eller frossen agurk.
Forventningsfull lørdagshilsen fra Ariell
Nanden er blitt grundig lei og nokså irritert over veterinærenes hårreisende dårlige argumenter i fôrdiskusjoner. Under et foredrag for et par snaue uker tilbake, presterte en veterinær å oppmuntre til bruk av tørt tørrfôr av hensyn til tannhelsa, mens nyere forskning konkluderer med at det har liten eller til og med negativ effekt på munnhygienen vår, i tillegg til at det er generelt lite gunstig for skrotten.
Denne fabelaktige veterinøsa kom også med et annet argument nanden fant nokså uspiselig. Ho gjorde nemlig et poeng av at tørrfôr ikke sveller mer i magen enn under bløting, og at en vanlig dagsrasjon fint kan gis tørt. Nanden syntes det bar mer preg av en usaklig bortforklaring, enn et skikkelig svar. Mange typer tøfför øker 4-5 ganger under oppbløting og en full porsjon av noe slikt har ingenting i en hundemage å gjøre uten at det på forhånd er ferdig svelt. For en stor hund er det tross alt snakk om et anseelig antall desiliter som brått kan utvikle seg til flere liter. Nokså skummelt at min lille desiliter med fôr er blitt en halv liter innen knottene har sugd til seg det vannet de vil ha. Den prosessen er definitivt ikke naturlig hjemmehørende i en hundemage, og kan umulig være særlig helsebringende. Nanden sier at svelling varierer mye avhengig av fôrtype, men at det er ganske vanlig at tørrfôr sveller så mye som 4-5 ganger. Nå har ho alltid svelletesta nytt fôr vi drar i hus, og det har jo blitt noen med tida, og resultatet er sjelden særlig beroligende.
En annen sak er de heldighundene som kan småplukke tørrfôr i løpet av dagen. Hvor bra det er for tannhelsa kan diskuteres, men det vil i alle fall ikke gi den samme belastningen på fordøyelsessystemet. Jeg er visst uansett en uegna kandidat for noe slikt. Nanden mener nemlig at småspising er en egenskap jeg definitivt ikke innehar, så da er det enten alt eller ingenting. I praksis vil det si pinlig nøyaktig oppveide små porsjoner fordelt på tre daglige måltider.
Huff! Man blir sulten av så mye matprat. På tide med litt munngodt. Jeg mener absolutt å ha fortjent litt lørdagskos og skal nok få godsnakka litt med nanden, hvis ho ikke allerede er overbevist. I det minste skal jeg da få smiska meg til en bit gulrot eller frossen agurk.
Forventningsfull lørdagshilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar