I går kveld hadde vi besøk av en staselig tollergutt. Kanskje litt i overkant sosial og innpåsliten, men han skjønte tegninga etterhvert og kunne omgås meg i noenlunde normale former. Nanden liker denne reveliknende rasen ganske godt, men sier det ikke bare er av utseende de minner om reven.
I dag morges var nanden virkelig i villrede. Ho var jo i utgangspunktet fast bestemt på å bestille en time hos veterinæren på grunn av den grumsete tårefloden fra venstre øye. Ho syntes den har vart litt for lenge til tross for behandling, men i dag rant det plutselig ikke så mye som en liten tåre. Derimot blei venstreøret gjenstand for bekymring og time blei derfor bestilt under noe tvil.
Nandens mor og søster reiste på ferie i dag, så vi fikk bilskyss nedover. Heldigvis for oss befant de seg fortsatt i byen da vi var ferdig hos veterinæren. Jegg fikk resept på medisiner som er tatt inn på registreringsfritak, noe som medførte at de måtte hentes på det apoteket dyreklinikken benytter. Apoteket ligger på andre sida av byen der vi ikke har tråkka altfor mye. Vi parkerte ikke så langt unna apoteket, og nandemodern lurte på om jeg skulle være med for å bli kjent. Litt stille svarte nanden at jeg like gjerne kunne slappe av i bilen, fordi det neppe er ei rute vi to rekker å få bruk for sammen. Været var dessuten overskya og det var ikke særlig varmt. Fem minutter seinere var de tilbake med medisinene mine, og vi kjørte til stasjonen, så jeg og nanden kunne busse hjem.
Nanden har planer om å nyte en fredelig mandag kveld, noe jeg prøver å få henne til å innse at er i overkant kjedelig. Ho mente jeg hadde fått en tilstrekkelig dose byliv til at jeg ville være innstilt på å ta livet med ro, men jeg er ikke overbevist om at vi deler samme oppfatning om den saken.
Sommerlig præriehilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar