Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 23. juli 2010

Grubledag


Gårsdagen utvikla seg heldigvis til det bedre. Ja, faktisk blei resten av den veldig bra. Jeg fikk sjølsagt ikke noe kake, men massevis av oppmerksomhet gjorde sitt til at det blei en fin kveld også for meg. Jeg får dessuten lov av nanden å fortelle at jeg oppførte meg eksemplarisk.

Nanden fikk en del penger og flere gavekort fra G-sport til bursdagen sin, så i dag har ho kikka på fjellstøvler. Stakkaren går snart barbeint, og slik som jeg drar henne ut i bushen må ho jo ha skikkelige sko på beina. For tida takler ryggen hennes stort sett bare de utgåtte joggeskoa, men det spørs nå hvor lenge det varer, så nye joggesko står også høyt på prioriteringslista.

Jeg lå som vanlig i ro mens nanden studerte og prøvde sko. Det kom en liten gutt inn i butikken sammen med moren sin. Da han så meg spurte han moren. "Virker den?" hvorpå mor sa at jeg er en ordentlig hund, og at slike hunder i hvit sele hjelper noen som ikke ser så godt, og at man ikke skal prate med dem. Nanden veksla noen ord med moren som var veldig imponert over at jeg greide holde meg så rolig. Så måtte jo min tobeinte uttrykke sin glede over voksne som ser sitt ansvar i å forklare sine barn hva en førerhund er og hvorfor den ikke skal forstyrres.

Med meg går det litt opp og ned. Til tross for daglig rensing av ører, er ikke nanden sikker på om ho er helt fornøyd. Øyedråpene fortsetter vi visst med inntil videre, men om jeg ikke er bra over helga blir det ny tur til doktor dyr. I magen min lever tydeligvis det meste sitt eget liv, men det meldes om at lorten er blitt en anelse fastere. Da er det i det minste lov å håpe at det går rette veien.

I dag har vi hatt en solrik dag, men nanden var overraska over at lobeliaen ute på bordet hadde greid seg gjennom ei natt med antydning til minusgrader. Det er ikke akkurat varme vinder som blåser over prærien, så steikende hett blir det ikke. Nå blåser det ikke så mye i dag, men vi vil nok få merke temperaturforskjellen når sola går ned for kvelden.

Da skal jeg ut og sjekke kveldstempen før jeg stelles for kvelden.

Helgeklar hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar