Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 9. juli 2010

Noen dagers flokkforøkelse

Vi har hatt tobeint besøk noen dager, samt mye bra vær som har gitt meg muligheter for litt ekstra uteliv. Litt firbeint besøk har vi også hatt innimellom, noe jeg synes er ekstra stas.

I dag har vi vært på liten bytur igjen, og etter å ha tusla rundt en liten stund fant vi en plass i sola så jeg kunne få middagen min. Deretter greide jeg overbevise nanden om at ho trengte en pause. Jeg er blitt god på å dra henne med meg til "Morten og Mona," et ganske rolig spiseseted med jevnt over god service. Det følger mye liv og røre med jazzfestivalen, men vi unngikk heldigvis det verste kaoset da vi skulle gå for å finne egna sted for drikke - og tissepause for meg. Dessuten takler jeg folkemasser ganske bra, så lenge det går an å snike seg fram på noe vis.

Her på prærien er jordene blitt frisert mens vi har vært på bytur, og snart har vi en haug med traktoregg liggende i jordekanten igjen.

Nei. Nå er nanden stuptrøtt og vil knyte beinhaugen, så da er det vel på høy tid å få unna de siste kveldsritualene.

Helgekos fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)