Nandehundenes blogg: Overnattingsgjest og hundebesøk

Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

fredag 30. juli 2010

Overnattingsgjest og hundebesøk

Etter at nanden hadde passa tantebarna sine på dagen i går, fikk vi låne med oss det eldste av dem hjem. Det er alltid spennende med besøk, og i dag reiste vi alle tre for å handle og fikse litt forskjellig småtteri. På vei hjem henta vi nussedachsen, så det blei en livlig ettermiddag med en sliten liten firbeint og et tantebarn som var blitt hes og sår i halsen. Nanden trur aldri ho har hatt slikt et slakt av en hund på bordet, og mener ho kunne demontert den stakkars skrotten uten protester.

Nå er det blitt stille og fredelig her på prærien, noe nanden nok ikke tålte så godt, for ho blei kvalm og enda mer svimmel. Sofaen blei redninga, og jeg fikk snike meg til litt skikkelig kroppskontakt.

Det regner en god del om dagen og nå begynner det jammen å blåse også. Vær er uforutsigbare saker, men nå er det kveld og siste lufteturen er unnagjort, så da får nå bare uværet komme.

Inneværshilsen fra Ariell