Det finnes etterhvert et utall variasjoner over temaet vanskelig tilgjengelig mat, og nanden benytter alle tenkelige midler for å gi meg utfordringer i matveien. Det er ikke noe problem å få meg til å bruke en drøy time på 40 gram tørrfôr. Det krever bare noen enkle forberedelser. Et mindretall av måltidene serveres fra matskål. De er bare for små smakebiter å regne, og kommer alltid i kombinasjon med minst ett kosttilskudd.
Når jeg en sjelden gang blir tilgodesett med en liten godbit, har jeg et svare strev med å få den ut av en eller annen finurlig duppeditt. Nanden ler rått av mine innbitte forsøk på å innta byttet, og mener en mest sannsynlig må være ekstremutgaven av en labrador for å gidde slite så mye for så lite. Det er visst særdeles god underholdning, og de tobeinte lar seg stadig imponere over den store variasjonen i spisestillinger, og alle mine merksnodige tungeøvelser.
Snakk om å måtte jobbe for føda. Her i gården går slike sysler under begrepet nyttig og naturlig tidsfordriv.
Så mens jeg venter på at det skal bli kveld og kjølig nok for en real seletur, kan jeg jo bruke tida på å lure noen små biter av en kjøttstang ut av et gummibein. En av de større utfordringene da nanden også har brukt tid og krefter på å presse godsakene inn i beinet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar