Da er atter en gang en tredjedel av gårdsveien min sperra av og skal dekkes med saulort i tjukke lag. Vi har tatt i bruk veien gjennom skogen, som nå mer eller mindre kan kalles hinderløye. Den er heller ikke helt ideell når det har regna litt. Nanden tasser fortsatt rundt i joggesko og blir dermed blaut på beina av det høye, våte graset.
Ellers er vi i oppløpet foran ei helg på farten. Nanden styrer med diverse papirarbeid. Strengt tatt bør ho snart komme i pakkemodus, ellers står ho i fare for å ikke få med seg alle nødvendigheter. Men før ho kan ta fram sekken og det som skal fylle den, er det visst hennes plan at jeg skal få en grundig omgang på bordet. Halen min er litt frynsete i enden, og både klør og potehår trenger til litt stell for å se noenlunde presentable ut.
Denne helga står mitt siste ettertreningskurs på Hurdalsenteret for tur, men det blir nok likevel ikke mitt siste Hurdalsbesøk, med mindre det skjer noe drastisk de nærmeste par ukene.
Nanden vrir hjernecella si alt den kan makte i håp om å greie og legge en fornuftig og ikke altfor stressende reiseplan. Det er nemlig et sterkt behov for fangst av diverse remedier i løpet av fredagens lange ferd mot Hurdals grønne skoger. Det store spørsmålet er bare hvordan vi skal rekke det meste, og hva som eventuelt kan tåle og vente til neste utflukt som også er forholdsvis nært forestående.
Vel, vel. Da får jeg finne fram tuben med tålmodighet og jumpe opp på bordet så jeg kan bli litt reisefin. Håper bare jeg ikke får hele halen avklipt. Må forresten be henne være litt forsiktig med ørene mine også, så jeg er sikker på at de ikke detter av. Ville nok ikke føle meg særlig vel uten. Nanden høster stadig noe sopp fra dem, men sier det er i ferd med å stabilisere seg. Håper det roer seg nå, så vi kan starte forsiktig nedtrapping igjen, slik at vi kommer ned på rensing to ganger ukentlig. Vi har allerede prøvd en mislykka nedtrapping, så denne gangen lytter nanden mer til ørene mine enn til veterinærens råd. Målet er jo at rensen skal virke forebyggende og ikke behandlende, men så lenge det klabber seg til med ny ørevoks såpass fort, må den fjernes ofte nok for å unngå oppblosmtring, og at guffa blir så seig at det må betales adskillige hundrelapper for å få den utgravd. Jeg produserer i alle fall ikke kilosvis med mørk voks slik jeg gjorde etter forrige runde med behandling, noe som bør være ett godt tegn.
Ørerensstinkende hilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar