Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 21. november 2010

Supert vintervær


Det siste døgnet har vi hatt lett snøvær og noen få kuldegrader. Stort bedre kan det ikke bli. Det er fint å kunne være litt ute i alt det hvite som har så mange fantastiske anvendelsesområder. Det er visst spådd flere strenge kuldegrader, så nanden sier jeg får nyte det fine vinterværet mens jeg kan.

Til min store fornøyelse har det flytta inn en rev her i huset. Den er nok en noe vel slapp utgave til å kunne kalles ekte rev, men jeg liker den godt og benytter den flittig. Jeg har ikke greid å slite den fra hverandre enda, og heldigvis for nanden har den heller ikke noe innmat jeg kan spise og strø rundt meg. Det er kjempestas å springe rundt og filleriste reven, og den piper hvis jeg tråkker på den eller biter den i hue eller halen. Det er et sånt Skinneez-dyr som min tobeinte mener er en av de bedre bikkjeleikene på markedet. Ho har også noen søte små ekornunger på lur. De ligger bar å venter på en vilter vofs, men de skal pakkes inn til julegaver først.

Nanden er altså så smått i gang med juleforberedelsene, men skjønner ikke helt når ho skal få tid til dem, og hvordan ho skal bli ferdig til jul. Ho grubler også på om ho burde prøve å finne seg en ny dørkrans, eller i det minste fornye litt på den gamle som ho lagde til første jula ho bodde her i huset på prærien. I år steller ho i stand til sin tiende præriejul, og skjønner ikke helt hvor alle de åra tok veien hen.

Nå som gampene har vandra til de eviggrønne gressganger trengs ingen innkjøp av røde epler til julaften. Nyttårsfeiringa er nok likevel det såreste kapittelet, for nanden har i en årrekke tilbrakt timen rundt årsskriftet sammen med havremopedene. Jeg bryr meg fint lite når det braker løs på nyttårskvelden. Det er da ikke noe å styre med, så jeg tygger meg tilfreds ut av det gamle året og inn i det nye.

Jaja. Kanskje på tide å få nanden til å foreta noen praktiske forberedelser for en tur ut i snøen. En kan da ikke bli sittende inne slik en fin dag.

Snødryssende søndagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar