Vi feirer jul i nandens barndomshjem, noe som er fast tradisjon. I år blir vi nok boende her til nyttårshelga er overstått, og jeg har faktisk vært her sida onsdag. Det har vært fint, men litt rart å være her i to dager uten nanden min. En aldri så liten nødflytting kan man vel kalle det.
Nanderyggen var nemlig ikke noe bedre på onsdag, så ho reiste til legen i håp om å kunne få noe smertestillende så ho kunne berge seg gjennom jula uten å bli liggende fast i senga. Jeg blei værende hjemme og vente på at ho skulle komme tilbake, men ho kom ikke. Etter hvert kom nandefaderen for å hente meg. Det syntes jeg var litt snodig, men jeg har hatt mange kjente, gode hender som kunne kose med meg, så det har gått fint.
Nanden gikk det ikke så bra med. Ho blei sendt rett på sjukehuset fordi legen var redd ho kunne ha pådratt seg en prolaps. Ho hadde det nok veldig vondt, og flere timer i taxi med en vond rygg gjorde det ikke noe bedre. I starten mente nanden at ho ville slippe ut på torsdag, men legene ville ikke engang si om ho kunne komme hjem til jul. Torsdag og fredag blei det tatt masse bilder av den dumme nanderyggen. Heldigvis ga fysioterapeuten henne en prekestol så ho kunne komme seg opp av senga innimell om og rusle litt. Fredag ville ikke nandekroppen ha smertestillende og returnerte alt sammen. Dermed blei det en pinefull affære å få kreka seg inn i en taxi for å reise til et annet sjukehus for å ta MR-bilder. Den dagen var visst virkelig lei, men nanden var glad for at legene ikke fant noe feil med ryggraden hennes. På grunn av smertene ville de egentlig at ho skulle bli ett døgn til, men nanden sjøl mente det ville være lettere å komme seg opp og bevege seg jevnlig i et kjent hjemmemiljø enn i en kaotisk sjukehuskorridor,så ho fikk reise hjem. Etter mange timers venting på taxi kom ho hjem utpå fredagskvelden. En utslitt nand spiste bittelitt julemiddag og tok resten av kvelden med ro. Jeg var rastløs av gjensynsglede, men skjønte ho ikke hadde det så godt, så jeg prøvde å styre meg litt.
Fordi nanden var så sliten venta ho til 1. juledag med å pakke opp gavene våre. Jeg fikk et plysjdyr med lyd som forestiller en fugl. Den er nok allerede i ferd med å bli en nokså beinløs fugl, men jeg liker den så den skal jeg nok bruke mer når den har vært en tur hos bamsedoktoren. Jeg fikk også to tannrensbein, og av nanden fikk jeg en aktivitetsleike. Egentlig hadde ho bestemt seg for å unngå Nina Ottosons plastvarianter, men jeg trenger nye utfordringer, noe Dog Twister kan by på. Ellers har nok nanden mer sansen for treleikene, men ho falt litt for denne, da den både er småpen i utforming og kan ha flere vanskelighetsgrader.
Vel. Det får være nok juleavhandling for i dag. Nå må nanden røre seg litt, så jeg får hjelpe henne å plukke opp krykkene som har glidd helt ned på golvet.
Stor juleklem fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar