Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 18. desember 2010

Snøen laver ned til jul

Vi har fått fire minusgrader. I kveldinga i går begynte det å snø, og gjør det fortsatt. Det er veldig labradorvennlig vær nå. Til tross for at det blåser litt er det fint å være ute. Nanden har lova meg masse utekos i dag. Sjøl skal ho rydde litt i noe av all snøen som har kommet dalende. Det er visst ikke alle steder det er like praktisk å ha veldig mye slik hvit, kald masse.

I år har nanden avlyst julevasken. Ho sier ho får nøye seg med å ta unna det grøvste.
Nå om dagen ser ho mest ut som en av de fillene ho skulle ha brukt. Når nanden min er trøtt og sliten er ho veldig svak for tilbudet om litt labradorkos. Om ho ikke umiddelbart svarer ja når jeg spør om det er greit, sørger jeg for å minne henne om hvor fint det er å kose litt. Da er ikke min tobeinte kosebamse vond å be :)

Jeg har i det minste taket på henne på noen områder, men den kjøleskapsaffæren har dessverre tatt en lei vending. Nanden har nemlig greid å gjøre noe usannsynlig idiotisk. Det er som oftest det uunngåelige resultat når tobeinte har prøvd å tenke. løsningene hennes er gjenngitt i mine kommentarer til forrige innlegg. Det er ikke stort annet å si enn at dette er kjempekjipt.

Nå vel. Det er ikke lurt å sutre så mye tett opp under jul. Dessuten truer nanden med å låne meg bort. Litt uvisst om det er min egen skyld at jeg plutselig er blitt utlånsobjekt så jeg får prøve å ligge litt lavt nå. En gretten nand skal en i alle fall ikke spøke med, så jeg får gjøre en forebyggende innsats ved å benytte noen av mine blidgjøringsstrategier. En ekstra stjerne i boka er uansett ingen ulempe.


Snørik førjulshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar