Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 27. januar 2011

Hu hu, fryser du...

... kom og sett deg under vengen min...
Vi var ute for å hente posten mens vi fortsatt hadde gløtt av sol, men fytti syltelabb så kaldt det var. Bra nanden hadde fyra godt i ovnen for jeg måtte inn til opptining. Labbene fikk ekstrabehandling med varme omslag og ringblomstolje. Etterpå blei de grundig tørka og smurt før jeg fikk på de hersens sokkene for ente gang denne uka.

Det er forresten ikke særlig effektivt å klø seg med sokker på. Jeg kom dessverre i skade for forsøke befri meg fra svineriet slik at jeg kunne utrette noe sårt tiltrengt ansiktspleie, men da reagerte nanden med et tydelig knurr. Ho er overbevist om at det ikke gangner noen god sak å klø seg slik i det stakkars skjegget jeg allerede har særdeles lite av. Ofte blir resultatet at det bare klør enda mer. Ørene sitter dessuten litt utsatt til når kløen blir som verst.

Nå bør alt være i sin skjønneste orden for hudpleieren min har nettopp gitt meg full ansiktsbehandling med massasje i tillegg til rensende, kløestillende og fuktighetsgivende lokalbehandling. Tårestripefjerning, samt reingjøring av tenner, ører og øyne er sjølsagt også inkludert.

Nå er det bare å vente på at kokka skal få middagen klar. Jeg forventer et bedre måltid nå etter en slik "luksusbehandling".

Middagshilsen fra en varm og velpleid Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar