Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 29. januar 2011

Nordavind fra alle kanter

Det kommer noen skikkelige vindkuler har på prærien i dag, nettilgangen er ustabil og jeg får nærmest ørene blåst av om jeg stikker hue ut av døra. Ellers har høreredskapen det bra, men i dag er det magen min nanden bekymrer seg for.

jeg har stadig noen småbrekninger og har holdt på slik noen timer. Det liker ikke min tobeinte noe særlig. Det som kom ut bak i morges var av noe ubestemmelig karakter, men det har jo vært relativ vanlig det siste året. Så lenge det ikke er renneskite på gang får vi være fornøyde, og vi veit jo fra før at uten sjøgrønnsakene mine blir lorten fort lite plukkbar, særlig sånn som fôringssituasjonen er nå.

Bortsett fra våre rutinemessige tasseturer skjer det ikke så altfor mye om dagen. Nanden er litt småpysete på det småglatte føret vi begynner å få, og dessuten går det jo knapt an å stå på beina i det været vi har fått nå. Jeg prøver så godt jeg kan å aktivisere nanden inne, noe jeg får til med litt varierende hell. Jeg har oggså prestert å holde henne i ro noe lenger enn ho hadde planlagt fordi jeg ikke uten videre ville flytte meg så ho kunne få rørt på seg. Jeg er helt klart i ferd med å få overtaket på henne, i hvert fall når jeg for en sjelden gangs skyld bestemmer at det ikke skal skje noe.

Trur det er på tide å ta med nanden ut så ho får lufta håret. Ho kommer til å se ut som et skikkelig bustetroll innen vi kommer oss i hus igjen :) Er det nå man skal være glad man ikke har lang flagrende pels ? Ikke at ulla mi er stort å skryte av om dagen, men vinden får nå ikke særlig godt tak i den.

Luftig lufteturshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar