Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 9. juni 2011

Velkommen tilbake kjære tundam



Endelig har jeg fått tilbake tundammen min. Siste døgns vannmasser fra oven har bidratt til en solid andedam midt på tunet, men dessverre mangler den ender, så jeg stepper frivillig inn som vikar i deres fravær.

I slike nedbørsrike tider der elva blir veldig stri hender det at gakkgakkene trekker på land for å finne roligere farvann, så ekte ender på tunet har vi faktisk hatt fra tid til annen. Jeg er aldeles ingen dårlig erstatning til tross for at jeg ikke kan ett kvekk. Jeg er jo en vaskeekte badeand sjøl om jeg logrer og sier voff, men litt andelig selskap hadde absolutt ikke vært å forakte. Har delt dam med slike vesner før jeg. Heldigvis ikke alle som tar seg nær av min badeglede, men nå kremter nanden truende og mener tydeligvis jeg ikke skal rippe opp i slike gamle historier. Vel, verken endene eller jeg tok noen skade av møtet, og hendelser med gode ender kan da ikke være noe å bruse sånn med fjæra for.

Våt og fornøyd hilsen fra badeanda Ariell som har fått sin egen dam

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar