Endelig har jeg fått tilbake tundammen min. Siste døgns vannmasser fra oven har bidratt til en solid andedam midt på tunet, men dessverre mangler den ender, så jeg stepper frivillig inn som vikar i deres fravær.
I slike nedbørsrike tider der elva blir veldig stri hender det at gakkgakkene trekker på land for å finne roligere farvann, så ekte ender på tunet har vi faktisk hatt fra tid til annen. Jeg er aldeles ingen dårlig erstatning til tross for at jeg ikke kan ett kvekk. Jeg er jo en vaskeekte badeand sjøl om jeg logrer og sier voff, men litt andelig selskap hadde absolutt ikke vært å forakte. Har delt dam med slike vesner før jeg. Heldigvis ikke alle som tar seg nær av min badeglede, men nå kremter nanden truende og mener tydeligvis jeg ikke skal rippe opp i slike gamle historier. Vel, verken endene eller jeg tok noen skade av møtet, og hendelser med gode ender kan da ikke være noe å bruse sånn med fjæra for.
Våt og fornøyd hilsen fra badeanda Ariell som har fått sin egen dam
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar