Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 23. juli 2011

Dagen etter dagen

Nanden var inneforstått med at hennes 33.års dag ville bli en stille begivenhet. Nå er ho ikke spesielt opptatt av å feire at åra går, så de pleier ikke være særlig mye liv og røre rundt hennes bursdager. En rolig sammenkomst med nærmeste familie er mer enn nok, og til tross for at ho egentlig ikke hadde noe særlig ønske om noe slikt i år på grunn av sin bestefars bortgang, fikk nandemodern trumfa igjennom en liten markering. Bursdagsbarnets ønske om å ikke flagge blei imidlertid respektert.

Vi fikk også være med på kalaset, men for vår del blei kakene og kaffen erstatta med en skål friskt vann og fylte margbein som vi fikk kose oss med i ro og fred.

Ut over det kan man vel ikke akkurat si at fredag 22. juli 2011 gikk særlig fredelig for seg her til lands. Som om ikke dagen var sorgtung nok for nanden og resten av familien blei kakene enda mer tungfordøyelige etter hvert som man forsto omfanget av de ufattelig tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya. En virkelig langfredag i all sin gru.

Resultatet er en nand i fullstendig hjernetåke som innbitt strever med å holde styr på alle dagens gjøremål. De er dermed blitt begrensa til å omfatte det mest nødvendig, som fôring og lufting av oss firbeinte. Så har nanden satt av faste tider for å få med seg nyheter, for det er helt uaktuelt å la direktesendingene surre og gå hele dagen.

Stille lørdagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar