Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 28. juli 2011

Labbisene som skulle passe huset

Bilde 1: Apollo og Ariell foran inngangsdøra."Herr Bjeffesen og Fru Hoppert ønsker velkommen til gards."

Bilde 2. Ariell og Apollo har lagt seg ned for å nyte dagens første solstråler.


I dag har jeg og Ariell hatt huset for oss sjøl fordi nanden skulle på sjukehuset. Det har vært veldig varmt og lite hundevennlig å tilbringe særlig mye tid i bil. Dessuten hadde ho skaffa seg tobeint ledsager. Det var ikke så aller værst å være hjemme heller for vi hadde flere på besøk ut over dagen, så vi fikk både stell, luft og kos i massevis.

Nanden hadde ikke gjort så mye enn det høyst nødvendige på dagens lange utflukt. I tillegg til et ikke altfor oppløftende besøk hos nevrolog, hadde ho vært innom dyrebutikken å henta mer fryserfyll til meg. Ho hadde tydeligvis også besøkt dyreklinikken, for ho hadde med en diger boks med mer leddvennlig kosttilskudd til gamlemor også.

De fleste har for lengst fått unna sommerens første slått og flere er snart klare for sin andre, men her hos oss står graset fortsatt høyt og råtner på rot. Nanden er rimelig irritert på folk som leiker bonde og bare skal karre til seg mer tilleggsgjord av rein og skjær gårdighet. En kan nokså tydelig se hvem som driver seriøst ut fra når de høster graset sitt og hvordan de ellers steller jorda. Det kreves en god porsjon omtanke for grasvekstene også om fôret skal bli bra og sikre optimal produksjon og dyrehelse. Tustene som står her hos oss nå er knapt egna til dyrefôr og burde vært slått for flere uker sida. Riktignok har vi hatt en regnfull sommer, men de bøndene som ikke går med hue under armen har jo greid å få unna slåtten ved å utnytte de få mulighetene værgudene tross alt har gitt dem.

Nei, nå er det på tide å ta med en sliten, og oppgitt nand på en liten kveldstur så ho får lufta den overkokte hjernecella si før vi går til ro for natta.

Sommerkveldshilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)