Tre måneder

I dag er det akkurat tre måneder sida jeg slepte nanden på vår siste tur gjennom Thereserunden. En avsluttende prøvelse som til tross for diverse utfordringer gikk langt over min tobeintes forventning.

Det har vært tre innholdsrike måneder. Etter hjemstedstreninga rett før påske tok vi en velfortjent påskeferie med mest landeveislabbing, men i mai var vi mye på reisefot. Første tur bar til Nes på Hedmark, en ganske rolig helgeutflukt for min del, men med ganske utfordrende hjemreise. Så var vi noen dager i Oslo der jeg fikk en liten smak av livet som studenthund. Det synes jeg er helt greit, og nanden var veldig fornøyd med at jeg tok det hele med knusende ro. Vi fikk også litt bytrening i løpet av dagene i Tigerstaden. Så dro vi en helg til Lillehammer der vi bodde på hotell. Kanskje ikke min mest spennende helg, men jeg greide meg bra gjennom den prøvelsen også.

I slutten av mai tok nanden fatt på en lengre periode med prosjektoppgave og semesteroppgave. Da fikk vi Ariell i hus også, så livet på landet er definitivt ikke kjedelig. Med så intens reisevirksombet som vi hadde i mai er det godt for både to- og firbeinte noen uker roligere uker hjemme. Skjønt vår tobeinte har hatt mer enn nok å ta seg til. Med andre ord ser ho ikke fram til å studere på fulltid, men kommende semester lar seg visst ikke gjennomføre på annen måte.

Jeg nyter virkelig prærielivet men stiller meg stadig noe skeptisk til Eivind beinlaus. Nanden sier at Ariell også reagerte en del på husets mange lyder en periode, men terskelen for å si i fra er visst blitt rimelig høy. Jeg har enda ikke hørt et bjeff fra henne.

Dagen i dag har vært nokså grå og periodevis fuktig, men nå i kveldinga har vi hatt knallfint vær. Nanden klager over hueverk som ho prøvde å kurrere med frisk luft. Ho dro ut puta til godstolen og la seg godt tilbake, men holdt seg våken for å kunne følge med på våre sprell. Det er ingen spesielt strevsom jobb, for vi gjør ikke så altfor mye ugang.

Lillelørdagshilsen fra Apollo