Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 1. august 2011

Gladachs



Det er jevnt over ganske bra sommertemperatur om dagen, men sola avløses daglig av gråvær inkludert regn og torden.

Akkurat nå er vi alle tre samla rundt nandens bein. Det begynner å bli såpass kjølig at vi snart kan traske en rolig kveldstur. Dachsefrøkna får nok en kort tur sammen med gamlemor for ho fikser ikke alltid like godt å gå i bånd. Det gjør nok ikke så mye at det ikke blir noen langtur for hennes del da det til tider har vært nokså livlig på tunet i dag.

Ellers er dachsen fortsatt snill og grei. Helt ferdig med løpetida er ho tydeligvis ikke for h greide å grise til nanden nokså grundig i går, og kan av og til finne på å gjøre seg lekker for meg. Jeg bryr meg ikke, men blir ho for nærgående og klamrer seg fast rundt halsen på meg kan jeg da si i fra om at jeg misliker slik klenging. Imidlertid tyr jeg ikke til annet enn milde advarsler og de respekteres av dachsen. Nanden er veldig fornøyd med hvordan jeg har mottatt feriegjesten. Ho hadde egentlig tenkt at vi ikke skulle omgås så mye fordi jeg kan bli litt voldsom i leik og ho er redd jeg vil mose dette beinrangelet av en dachs med den store, tunge kroppen min. Ho har tatt skammelig feil, for jeg tar nemlig hensyn til den pinglete lille skrotten og overser henne heller enn å ta helt av. Dacchsedama er en fin leikekamerat inntil et visst punkt, for til og med jeg kan få gnagsår i øra av den intense bjeffinga som tydeligvis er en nødvendighet for å drive de tynne, korte beina framover.

Sommervarm hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar