Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 22. oktober 2011

Dagen i dag


Bilde: Tallerken med grillmat, men "uten grilla bikkje".
______________________________________________________

Det er nok ikke akkurat nandens drømmedag i dag, så vi jobber hardt som gledespredere, tilbyr ryddehjelp og tar henne med på små lufteturer. Til gjengjeld får vi litt ekstra å jobbe med på egenhånd når nanden innser at ho trenger en hvil. Ho funderer forresten på om ho bør senke sine krav i matveien og gå over til tørrfôr, men er ikke sikker på om det er noen god løsning for den som allerede er matlei. På slike dager som det her er det visst lite stas både å lage mat og spise den. Apollos blodige kjøttblanding som vanligvis ikke er noen stor påkjenning å servere blir reine brekkmiddelet. Heldigvis får han den bare en gang om dagen, og maten min er ikke på langt nær så udelikat og klinete.

Vi har begynt å merke de kalde nettene og ti blå uten snø biter godt. Bakken som er sleip og klinete når det har vært mildt nok en stund, blir beinhard og det er pyton for potene å tasse frokostrunde på stivfrossent gras og beinhard, knudrete grusveier. Det er visst tid for å sette i verk beskyttende og pleiende tiltak.

Kulda gjør det jo nokså huskaldt og vi er i full gang med vedfyringa. Apollo har ikke innsett hvor fantastisk det er å grille pelsen under vedovnen, men inn på badet vil han gjerne. Det er jo ikke mye varme han får fra meg når det fyres med ved her i huset, for da er det nesten så jeg omfavner den gloheite metallklossen.

Gloheit hilsen fra Ariell som har starta grille-seg-sessongen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)