Bilde 1: Sofakos. Lille Indie har lagt seg til rette, nen er fortsatt våken.
Bilde 2: Småtroll trenger mye søvn. Indie sover i sofaen.
Vi stakk av gårde uti kveldinga i går sammen med nandefadern og lille Indie. Til tross for en noe ugrei helsetilstand hadde nanden avgjort at styremøtet ikke kunne droppes. Nå kom vi jo et godt stykke på vei i går, så det blei ikke så langt å reise til møtet i dag. Vi skulle egentlig dratt ganske tidlig, men etter at alle hadde fått sin frokost og nødvendige ærend var unnagjort, blei det bestemt at vi skulle bli igjen med vesle frøken vilter, mens nandefader'n reiste ut for å jobbe noen timer. Han oss litt seinere på dagen så vi kom oss vel fram til stasjonen. Nanden sjøl var veldig glad for å kunne slappe av noen timer ekstra, og etter en redningsaksjon for å forindre hjørnet på teppet under stuebordet fra å bli ramponert av sylskarpe valpetenner, fant både ho og Vesle Vilter veine til sofaen der de slokna begge to.
Jeg gjorde ett par forsøk på å låne meg et saueskinn. Det var jo ledlig så jeg så da kunne det da få litt selskap. Men neida. Med lennsmannssøvnen til min tobeinte gikk ikke det så bra. Ho mente jeg fikk holde meg til min egen madrass framfor å stjele andres liggeplass. Sida jeg er sånn en koseklump vurderer ho å investere i et sauesinn til meg, men ho sier det ikke vil skje før jeg har gitt meg med å rive håret av alle ting med antydning til noen form for pels.
Før møtet skulle nanden egentlig levere Ariell sin helsebok, men da det var umulig å oppdrive noen ho ville levere den til, blei prosjektet utsatt. Vi fikk dermed tid til å snuse litt i en dyrebutikk istedet. Ja, det blei faktisk både godbiter og leike på meg. Til gjengjeld var jeg nesten snill gutt hele resten av turen. Jeg jobba jevnt over veldig bra, men innimellom fikk jeg stort behov for å bråstoppe og vri litt på meg. Jeg var nylufta og hadde gjort det jeg skulle, forsto ikke nanden helt hva som gikk av meg, og undres stadig på hva det var jeg plagdes slik med. Ett par ganger stoppa ho for å sele av og sjekke hele meg skikkelig, men fant ingen tegn til at det skulle være noe i veien med meg.
Etter møtet var det tid for den lange hjemreisa. Den gikk heldigvis helt knirkefritt og godt var det, for mitt reisefølge var ikke i form til noen hjemtur med forviklinger.
Vi er endelig trygt hjemme igjen på prærien og skal straks gå til ro for natta.
Midnttskos fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar