Bilde 1 og 2: Apollo i høstsola, iført sitt nye halsbånd. Mørkebrunt halvstrup i rundsydd nappa.
Det var en tung avgjørelse for nanden å søke permisjon fra studiene, men ho måtte til slutt innse at ho var i ferd med å ofre helsa i sin innbitte kamp for å få fullført utdannelsen.
Dermed blir det en mye roligere høst enn først planlagt, men noen planer prøver nanden å holde fast ved sjøl om kroppen setter sine klare grenser for hva slags sysler ho bør bedrive. Noen spredte helgeutflukter skal gjennomføres, men ut over det blir vi nok å finne i nærheten av vårt eget hi.
Kanskje nanden kan få tid til å fikse halsbåndet ho skulle ha sydd i sommer? Vel, jeg har jo nettopp fått nytt, men det ligger fortsatt diverse ubrukelig utstyr her som kan gjøre god nytte for seg som ett halsbånd bare denne tobeinte får gravd fram nål og tråd.
Nanden håper inderlig vi slipper en lengre periode med barfrost og at vi får skikkelig snøføre når vinterkulda kommer. Nå er bakken veldig våt også, så når det fryser på vil den bli veldig hard.
Nå om dagen tasser vi mest i skogen, fordi nandebeina liker det best sånn. Dessuten trives vi godt med trær på alle kanter, og så får vi litt ly for den sure høstvinden. Ariell går løs på skogturene og nanden pleier stoppe litt for å ta en hvil og slippe meg litt også. Det er spennende å av og til kunne utforske noe annet enn tunet hjemme. Jeg er litt fascinert av høstløvet, men er i ferd med å gi opp løvjakta for det er jo umulig å fange alle de virvlende, fargerike bladene på en gang og jeg greier ikke velge ut ett.
Høstlig hilsen Aøollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar