Bilde: Ariell nyter en stille adventstund, og to lys er tent i englekransen.
Nanden skulle egentlig tilbrakt formiddagen hos den eldste av sine lillesøstre og hennes barn med flere, men juleverksted og førjulskos måtte vike for nandekroppens leie luner. En nand som nærmest er på krabbestadiet og i beste fall kan bevege seg i en slags uregelmessig, tretakts gangart bør helst ikke bevege seg særlig langt utafor tunet. Ei heller bør man ha særlig store planer for dagen når man befinner seg i en slik tilstand.
Det er på slike dager ho er ekstra takknemlig for å ha to firbeinte som kan aktivisere seg sjøl, så etter å ha påsett at vi hadde fått gjort både stort og smått, fikk vi rase fra oss, mens vår tobeinte sto stabla inntil husveggen. Der sto ho godt og var i alle fall ikke i faresona for å bli nedrent av to stykk vill labrador i fri utfoldelse. Med noen sånne turer i løpet av dagen og ellers litt ekstra huebry, kan til og med en fredelig præriesøndag bli ganske innholdsrik.
I tillegg har jo nanden alltids et behov for litt firbeint bistand i huset. Ariell er fortsatt en kløpper på å vrikke seg i vei etter saker og ting som har trilla langt inn under senger og sofaer. Jeg er nok dessverre ikke fullt så atletisk og kommer til kort på det området, men gjør det ellers stadig bedre som både apportør og fluefanger. Nanden fyrer tidvis så hardt at fluene våkner til liv i den tru at det er vår. Da er det godt å ha sin egen fluesnapper i firbeint format.
I morges kom nanden i skade for å lokke en haug med tomme plastflasker ut fra kroken sin og sjølsagt trilla de i alle retninger ut over golvet. Til tross for den elendige dagsformen hennes har flaskeopprydning neppe gått fortere unna her i gården. Vi stilte begge villig opp som ryddehjelp, og vips så var jobben gjort.
Søndagshilsen fra præriens ryddekomite
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar