Bilde: Med lys i vinduet og snø ute har mange så smått begynt å komme i julestemning.
______________________________________________________
Etter ett par døgn med et anseelig antall kuldegrader og kun et tynt snødekke på bakken, har det gått hardt ut over både innlagt vann og følsomme hundepoter. Nanden har etter beste evne prøvd å bære ved og har holdt ovnen varm så godt det har latt seg gjøre. Mangelen på snø gjør det også mye mer huskaldt, så det skal noe tli å holde dampen oppe uten å sitte oppe døgnet rundt for å passe ovnen.
I dag har heldigvis de strengeste kuldegradene begynt å slippe taket... og vi har fått snø! Vi snakker jo ikke akkurat metervis, men i alle fall så mange centimeter at det går an å vasse litt i den. Dessuten snør det fortsatt!
Vi firbeinte fryder oss over snøen vi har fått og har det ustyrlig moro med å frese i vei så snøføyka står. Nanden er også glad for snøen, men har innsett at den vil komme til å gi henne noen ekstra utfordringer. Vinterfottøy er nemlig et vanskelig tema. Joggesko og flere centimeter løssnø er ikke en spesielt god kombinasjon, men med en kropp som er vanskelig og ikke vil ha andre sko på må det jo bare bli sånn. Gamasjer bør nok vurderes.
Nå er heldigvis snøen så lett og kald at den ikke er veldig tung å gå i, men nanden er redd det kan bli en utfordring når været mildner og nsøen blir tung og våt. I håp om å kunne hjelpe seg selv et stykke på vei, tok ho derfor med seg sopelimen og kosta seg vei over tunet, så ho i det minste kan komme seg til vedskjulet uten store vansker. Kroppen var imidlertid ikke helt begeistra for noen titalls meter med lett kostejobb og gikk til derved til hevnaksjon ved å plage nanden ytterligere.
Vi andre to har imidlertid hatt en fornøyelig seinkveld der ute, og Apollo fant ut at det var veldig festlig å fange snøen nanden sendte av gårde med kosten sin. Etter å ha lagt seg midt i veien for henne var han aldeles nedsnødd og reiste seg som hvit og vakker snøhund. Det var tydeligvis moro, for han la seg ned for å snødynkes ett par ganger til. Da nanden satte fra seg sopelimen et kort øyeblikk så han også sitt snitt til å stikke av med den. Han hadde jo på sitt labbeguttvis forsøkt å by henne opp til dans, men når ho ikke ville fikk han heller ta til takke med kosten hennes. Nanden kunne ikke annet enn å le av han der han veiva rundt på tunet i sin egen kostevals, men ho var nok litt ekstra oppmerksom da han kom for å levere bustepinnen tilbake.
Frydefull vinterhilsen fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar