Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 1. januar 2012

På vei mot noe nytt

På denne årets første dag er det i overkant fredelig hær på prærien. Til tross for en rolig nyttårsfeiring uten store utskeielser er formen heller laber hos vår tobeinte.

Vi har fått litt snø, og den har til og med festa seg, så nå er det greit vinterføre og ikke altfor kaldt. Så gjenstår det å se hvor lenge det varer. Vi koser oss i alle fall så godt vi kan der ute, sjøl om det ikke akkurat er noen mengder med snø.

Til og med Ariell er tydeligvis litt ekstra nyttårssprelsk, for det går virkelig unna, og sjøl ikke jeg som er ung og sprek skjønner helt hvordan ho kan få så vannvittig stor fart på de gamle beina. Jeg blir faktisk nødt til å kutte neon svinger og ta noen ekstra snarveier for å holde tritt med henne.

Sida det snart står en hel del gjøremål for døra har nanden gitt meg noen dager fullstendig selefri. Ho prøver å ikke legge altfor mange planer, men årets første måned byr da på et par utflukter, så her er det bare å henge med.

At det blir et nytt utfordrende år er nanden imidlertid ikke i tvil om. En gang utpå våren bør det vel også være klart for en real flyttesjau, og flytting innebærer jo en betydelig forandring for oss alle tre. Inntil videre nyter vi prærielivets fred uten å måtte forholde oss til å ha en trafikkert vei som nærmeste nabo.

1. nytterårsdagshilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar