Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 22. januar 2012

Rotehjelp


Bilde: Ariell med ett CD-cover i munnen. "En får vel være flink og rydde etter seg."
_____________________________________________________


Nå skal jo alle nandens og våre eiendeler flyttes ut av præriehuset om ikke altfor mange måneder, og i den forbindelse mente jeg det var på sin plass å minne henne på hvilke uendelig stort prosjekt det vil bli å flytte så mye krimskrams. I dag endevendte jeg like godt CD-hylla hennes. Ho kan jo bare få lure på hva som stakk en godt voksen gråhåra dame akkurat da.

Litt forundra blei ho stående å se på at jeg dytta ut CD-cover etter CD-cover og lot dem bli liggende på golvet. Da ho etter hvert fikk samla seg nok til å undres på om vi ikke heller skulle finne på noe annet, blei jeg et øyeblikk stående å kikke litt tvilende på henne, før jeg tassa ett par steg nærmere for å høre bedre hva ho nokså lavmælt hadde å meddele. Med litt høy halefaktor greide jeg å subbe ned ett par CD'er til også. Nå er jeg vanligvis ganske grei, og sida jeg nå likevel ikke fant noe som verken kunne behage min smak eller mine ører, hjalp jeg like gjerne til med opprydninga.

De siste dagers snøvær og kuldegrader har igjen gitt oss strålende vinterføre og en del løssnø å base i. Nanden lurer på om all snøen og den vinterfriske lufta har gått til hue på meg sånn som jeg styrer og steller her hjemme i dag.

Vilter vinterhilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar