Utfluktsforberedelser

Bilde: Apollo sitter og venter med ventekaninen sin i munnen. "Søte er de begge to."
_________________________________________________________


Nanden har halt storsekken fram fra skapet og babler ett eller annet om ett par uker på farten. Det er rikignok noen dager til enda, men sekken står nå der. Til skrekk og advarsel tydeligvis. Ho virker ikke akkurat stemt for å reise noe sted.

Jeg skal jo sjølsagt ikke være med. Nå er jeg jo for lengst fritatt fra slik strabasiøse ferder og har overlatt sånt pes til Apollo. At jeg ikke får bli med på langturene har jeg vendt meg til, og koser meg stort hos nandens foreldre der jeg har det veldig fint mens de andre to er bortreist. Småtrollet har begynt å forstå at jeg er en hund og ikke ei skinnfille ho bare kan rive og slite i slik det måtte lyste henne, men det hender fortsatt at ho tar sine fire små labber til hjelp for å bidra til å rydde litt i pelsen min. Ho er nå god også da, særlig når ho legger seg tett inntil for å låne litt varme av meg. Det skjer ikke så ofte lenger for nå er ho blitt nokså sjølstendig og har fått sin egen varme, gode pels.

Apollo tar det med ro så langt. Han er ikke av typen som er i reisemodus med en gang han ser sekken, men har visst vært og plukka reisekompisen sin ut av ene sidelomma. Pipedyret har egentlig fast tilhold i nandens jakkelomme for å kunne være lett tilgjengelig underholdning for en utålmodig kar når ventetida blir lang. Det er en grønn kanin med rosa ører av typen Kong Wubba balistic friends. En ekte ventekanin som gullgutten er blitt veldig glad i.

Foruten utfluktsforberedeler går nok helga med til en grundig gjennomgang av pels og klør for både meg og den gule. Han har heldigvis tatt til vett og roa pelsfellinga si. Ikke helt greit når gutta skal stase seg opp til våren så altfor tidlig. Min gamle skrott holde heldigvis godt på den varme gode underulla enda, så jeg ikke fryser spent ihjel av en liten tur ut i den bitende januarkulda.

Vinterkledd hilsen fra Ariell