Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 22. februar 2012

Ikke bare lett


Bilde 1: Apollo i senga si, og vår lille gjest som gjerne vil ha litt action. "Ikke fred å få."


Bilde 2: Indie har søkt tilflukt i sofaen. "Slitsomt å ha løpetid."


Bilde 3: Apollo har flata ut på golvet. "Slike løpske damer er ikke gode å forstå seg på. Her trengs sårt til litt hvile."

_____________________________________________________

Vi har hatt spindiebesøk i dag også. Den stakkars versle kroppen er kommet i puberteten og har pådratt seg sin første løpetid. Det er litt forvirrende og vanskelig for en liten frøken som fortsatt vil være sprelsk valp. Innimellom hviner og skriker villdyret og fyker veggimellom uten mål og mening. Når nanden synes det blir mye styr og spetakkel legger ho Indie innerst ved sofaryggen og lager en liten hule av sofaptene og sin egen kropp. Så krøller jeg meg sammen ved nanden sine bein, Apollo finn snorkestillingen i biaen og så sovner vi alle fire.

Det har roa seg litt sida sist vi hadde besøk, så i dag var det rom for en liten leikestund uten at det blei altfor mye styr. Apolloen skjønner ikke helt den rare oppførselen hennes, og hvorfor ho må lage så mye spetakkel bare han ser i hennes retning. Dessuten vil han gjerne hjelpe til med å holde henne rein, så her har vi gutten sin som steller både hus og barn. Han kan være i overkant nysgjerring, men er jo ellers en dannet ung herremann, og sjøl om han sliter med å forholde seg til den snodige framferden til krypet, er han tålmodig som dagen er lang.

Jeg bryr meg heller mindre om hva ungdommen foretar seg og har vel egentlig meldt meg ut. Jeg har tatt sofaen i besittelse og tar livet med knusende ro. Når det blir aldeles for mye lar jeg ungjenta få krype tett inntil meg så ho kan finne roen og la en forvirra og hardt påkjent kropp få litt sårt tiltrengt hvile.

Sofahilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar