Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 19. februar 2012

Ut på tur, aldri sur


Bilde 1: Apollo nyter en solrik, men nokså frisk morgenstund der han sitter og venter på at det skal skje noe.


Bilde 2: Dagen er i gang og labradorkroppene forberedes for litt fysisk utfoldelse. "Litt morgentrim før frokost er visst sundt."


Bilde 3: Apollo har lagt seg ned, men Ariell inviterer til en ny runde sprell.


Bilde 4: Apollo og Ariell nyter en stille stund i formiddagssola.
______________________________________________


Nanden er i ferd med å fordrive forkjølelsen sin. Ho sørger også for å holde ovnen god og varm, så vi kan grille pels. Om pelsen min blir noe mindre tørr av det? ... Vel, det gjør den sikkert ikke, men jeg slår i hvert fall ikke gnister her hjemme slik jeg gjorde på Hurdalsenteret. Dessuten har jeg nå fått enda en real omgang pelsstell inkludert en fuktighetsgivende hårkur.

Mildværet har fått snøen til å synke sammen, og føret er mindre labbevennlig med is og skare. Nå er vann i fast form veldig fint å spise, så vi foretrekker det framfor å traske rundt til labbene blir såre.

Ellers er det fredelig her på prærien, med rusleturer, eller rettere sagt vralteturer. Nanden beveger seg nemlig ikke spesielt elegant med sitt nokså avkorta og lett vaggende ganglag. Likner mye på de små tobeinte som så smått har lært å gå. Ho er ikke helt sikker på om denne glatta er det ho trenger mest akkurat nå, men pigger i vei etter beste evne.

Ariell trår støttende til ved behov, for med to krykker blir det håpløst å gå med hund i sele. Gamlemor skubber og dytter og viser vei når ho mener nanden virkelig er på feil spor. Det er ingen spøk å ha en slik svimete tobeint med løs på tur, og blir det for ille kan Ariell til og med finne på å legge seg ned rett foran beina hennes. Jeg har ikke helt skjønt det der med ledsaging av løs bruker, og noe slikt kan jeg aldri huske har vært noen del av utdannelsen min. Æresord, jeg sov aldri i timen! Som den novise jeg er på dette området betrakter jeg med interesse de underligste ledsagerteknikker. Det der har Ariell utvilsomt gjort en del ganger tidligere. for nanden ser ut til å både å forstå og ta hennes anvisninger til etteretning. Innimellom prøver Ariell å la nanden greie seg litt på egenhånd, men holder henne under oppsikt og kommer ilende til om behovet skulle melde seg.

Fsstelavenshilsen fra observatøren Apollo

1 kommentar:

  1. Disse 4dogs.no selger jo kun til registrerte foretak står det i kjøpsbetingelsene. Veldig synd for de har mye bra der... Men om du har handlet der så kanskje du vet noe annet... Gøy at du har oppdatert bloggen igjen :) Håper det ellers går ok med dere alle 3. Ståa er ok her også, noen skavanker her og der men det er jo ikke noe nytt for oss begge to *s*

    SvarSlett