Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 30. mars 2012

Hurra meg hjem

Etter frokost, utsjekking og noen timer undervisning dro jeg en haltende nand ut i en taxi for å bile noen mil, før vi fant oss et tog som kunne ta oss et stykke på hjemveien. Vi gikk av på Gulskogen der nandens søster venta på oss, så vi fikk bilskyss resten av veien hjem. Det er hva man kaller luksus, men hjelpes så godt det var å få tilbringe resten av turen i en bil.

Etter noen ganske rolige dager i Hurdal er jeg nå hjemme igjen, noe jeg måtte feire. Blant sakene nanden slengte ut av bilen da vi ankom prærien, var et pappbeger. Hva egner seg vel bedre for en skikkelig hjemkomstfest? Jeg knabba begeret med plastlokk, sugerør og det hele. og stakk i vei bort forbi huset så tilbehøret flaksa i alle retnnger. Sjølve begeret fikk enda hardere medfart, for da nanden skulle rydde etter meg var det pent partert i mange fine, små biter.

Nå er Ariell kommet hjem også, noe som virkelig er stas. Vi har nå tatt den store hjemkomstrunden sammen for å forsikre oss om at alt er som det skal her på prærien. Ja, og så måtte vi jo bølle litt av rein gjensynsglede.

Nå sier nanden at det er på tide for oss alle å gå til ro, så da får vi vel gjøre som sjæfa sier. Blir godt å sove hjemme i egen seng igjen, enda jeg har fått låne biaseng mens jeg har vært bortreist også. Dessuten er det godt å få tilbake en varm og god Ariell å klumpe meg sammen med.

Nattakos fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar