Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 21. august 2008

Hurra for meg som fyller mitt år...

Da er jeg sju år. Nokså grå i skjegget er jeg blitt, men ellers frisk og fin.

I dag har jeg hatt bursdagsbesøk av mine to- og firbente venner og fått masse fine gaver. Av Nussedachsen og hennes tobeinte følge fikk jeg greenies og pipepinnsvin. Det var kjempefint for nå har jeg ingen pipeleiker igjen. Tusen takk skal dere ha.

Av vår faste turkompis fikk jeg godbitball, eller IQ-ball som nanden kaller den, fordi den egentlig var så latterlig enkel å åpne at det blei for vanskelig for de tobeinte.

Av nanden har jeg fått rød fôrbøtte med svart hund på lokket som skal få være med når vi skal på langtur. Nanden sier at maten min tar en del plass i sekken, så i stede for uhåndterlig håndbagasje som sekker og bager kan ho like godt bære ei lita bøtte. Så setter ikke maten lukt på resten av innholdet i sekken heller. Jeg fikk en sånn stor godbitball av nanden min. Den er litt snodig for det var noe knask på utsida og så hadde den mat inni seg som var litt vanskelig å få ut. Nanden er også veldig fornøyd med Treatballen og sier at den nok vil bli mye brukt. Den fungerer nemlig med de store fôrbitene også, men jeg synes jo det går litt vel sakte med maten på den måten da. Det som er fint er at jeg ikke trenger løpe etter ballen, for den stikker ikke så lett av. Den er også solid så jeg ikke kan greie å ødelegge den, og ballen kan heller ikke ødelegge tannebissene mine. Nå er jeg sliten av å spise og skal legge meg. Nanden ler av meg og sier at jeg ser ut som en ganske fornøyd og velstimulert hund.

Må også fortelle om bursdagskaka. Fiskepudding med sju "gulrotlys" ::-) De tobeinte gjestene lo av denne hundekaka, men både jeg og Nusse likte den godt. Vi firbeinte fikk også noen pølsebiter for det var jo tross alt min pølsefest og jeg satte stor pris på mitt firbeinte besøk. Vi greide til og med å oppføre oss ganske pent inne. Nusse er ferdig med løpetida og er ikke så ekstremt klengete nå.

Da sier jeg god natt og takk for i dag.

Hilsen Ariell som akkurat nå er en svært fornøyd sjuåring

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar