Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 23. august 2008

Nå blir det så bra så...

Ørene mine er friskemeldt. Jeg var hos veterinæren på torsdag fordi nanden mener det fortsatt kommer litt ekkel guffe ut av høreredskapen, men det er ikke sånne kladder med verk lenger og det er jo bra. Veterinæren fastslo at det bare er fett og døde hudceller som ligger igjen i øregangene mine, så vi skal fortsette med jevnlig ørerens de neste to ukene. Etter det skal jeg til en kontroll igjen, sånn for sikkerhets skyld.

I går var første studiedag for nanden min. Vi måtte overnatte på Kongsberg fordi vi skulle være på Notodden til kvart over åtte. Jeg måtte ligge lenge stille mens nanden lagde rundstykker og brød. Baksten blei visst ganske bra og nanden mener at å komme opp i gjærbakst til praktisk eksamen ikke er det verste som kan skje.

Det blir visst en del reising på oss framover og ikke alt går etter nandens planer. Ho er ganske oppgitt over at situasjonen allerede nå er så fastlåst og byr på så mange ekstra problemer, og lurer på hvor mye som kommer til å bli enda verre i løpet av de nærmeste ukene. Studier er uforutsigbare greier.

For tida må jeg virkelig jobbe for maten. Etter at den Treatballen kom i hus får jeg mat i den en gang om dagen. Da får jeg av det litt rare, men veldig gode tørrfôret som har sånne biter som ikke er helt ulikt doko, bare mye større. Nanden lurer på om det er fôret som gjør meg til en liten trekkhund og er dessuten nøye med veiing for tida. Jeg får absolutt ikke lov til å bli for tung.

Nei. Nå er det på tide å gå ut og nyte litt av oppholdsværet vi endelig har fått.

Seinsommerhilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)