Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 28. august 2008

Stadig noe på gang

Det merkes godt at studieåret er i gang. Tirsdag gikk turen igjen til Notodden, men vi trengte ikke reise før sola sto opp. Det hadde ikke vært meg imot, men nanden min trives godt under dyna, spesielt på sånne dager. I motsetning til forrige gang var det en hyggelig sjåfør på timeekspressen. Nanden måtte finne mer vann og gå i bokhandelen før vi kunne finne rommet der forelesningen skulle være. Jeg fikk et hjørne for meg sjøl så jeg hadde god plass. På fredagen hadde vi jo et annet rom og der var det uhyggelig trangt.

Bussturen tilbake til Kongsberg blei en noe spesiell busstur for nanden med kaffeservering og en passasjer som fant det for godt å gaule på religiøse sanger med følge av en noe ustemt gitar. I løpet av ventetida på Kongsberg fikk jeg ny selemerking. Nanden syntes den store blomsten tok litt mye plass, så nå har jeg fått svart hårstrikk med hvit sommerfugl.

Nanden er litt i tvil om ho syntes det blei særlig bra, men den er ikke i veien og gjør i alle fall arbeidstøyet mitt lett gjenkjennbart når vi er i lag med flere som har lik bekledning. Nanden måtte ha en hårstrikk sjøl også, så ho fant seg en stor en som ikke blir så lett borte. Fem minutter før stengetid fant ho dessuten ut at ho måtte ha kjøkkenforkle, så da var det bare å løpe opp på Kid. Der er betjeningen så hyggelig og hjelpsom, så det lot seg greit ordne.

Dagen i går var ganske rolig, men i dag er det visst flere nødvendigheter på handlelista, så da regner jeg med at vi må ut en tur. Nanden skal visst ha hengelås og pølser. Hmm. En snodig kombinasjon. Jeg får nok sørge for at jeg får være med ut i vindværet så jeg er sikker på at ho kommer helskinna hjem igjen.

Nei, nå er det på tide å ta en runde for å sjekke om det skjer noe spennende, så da får jeg avslutte beretningen.

Vindig hilsen fra studenthunden Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar