Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 6. oktober 2008

Gavekort

Nanden sitter og funderer på hva ho skal kjøpe til meg for gavekortet vi fikk. Noen ganger kan det visst komme noe godt ut av spørreundersøkelser også.

Jeg vil helst ha mer av det gode fôret som Hundekroken selger, men det hadde jo vært kult med en liten gryntegris også da. Pinnsvinet mitt fikk en tidlig start på vintersessongen og kommer nok ikke tilbake.

Her om dagen møtte jeg en ytterst uvennlig tråd. Den sperra hele veien og jeg hadde tenkt jeg skulle gå under den, men så kom jeg visst borti den med den våte snuta mi. Det gjorde så vondt at jeg bare måtte hyle litt. Nanden sier at det er straffa for å være så nysgjerrig og at jeg heretter må passe oss for sånne lumske tråder

Det er visst tid for bytur igjen. Nanden trenger mer medisiner og så skal vi ha RTV-trening. Nå har jeg jo for lengst gjennomskua formålet med slike treninger, så jeg veit å opppføre meg pent. Jeg er sjølsagt ei veloppdragen labbetusse når det går en sebra og følger med på hva jeg driver med. Da tar jeg meg ingen friheter. Jeg lærte tidlig at det ikke er særlig smart å finne på noe spik da. Og ingen skal få tru om meg at jeg er en dum hund. Nå mener visst nanden at jeg stort sett oppfører meg bra ellers også, så ho har ikke noe å klage over.

Nanden er litt imopnert over apportvirksomheten min for tida. Jeg henter stadig mobiltaske, penger og annet rask som slenger rundt her i gården. Forresten har ho fått en vill ide om at jeg er blitt i overkant grådig i høst. Jeg forstår ikke det. Hvem vil ikke ta imot en håndsrekning når muligheten byr seg. Det er jo spesielt fristende når hånda byr fram en matbit til ei stakkars sulten labbetusse. Slike muligheter er til for å benyttes, spesielt når jeg oppdager dem lenge før noen andre rekker å oppfatte noe som helst. Det vil altså si at slikt ikke er lurt når jeg her sele på for da blir jeg som regel ferska. Alle som kjenner meg veit jo at jeg er effektiv når det handler om et mettende ord på tre bokstaver.

Lurer på om jeg skal ta oppvasken med en gang :)

Siklende hilsen fra en utsulta prærieulv

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar