Prinsessen på erten

Det er ikke bare små, søte dachsefrøkner som sover kongelig. Vi har fått biamadrassen i hus og inntil videre er den blitt ekstra sengefyll, så nå ligger jeg virkelig godt. Det varer nok ikke så lenge, for den skal jo være min komfortable følgesvenn på forelesninger. Det blir nok bra og jeg kan dure i vei som aldri før. Det blir noen virkelig avslappende timer. Nanden sier jeg må la være å snorke så veldig for ho er redd foreleserne skal tru at det er ho som sover i timen :-)

Det er blitt mer snø nå og den fester godt på de isete spora som veien vår har fått den siste uka. Det gjør det lettere å jobbe og det blir ikke så mange sørgemarsj-liknende turer. Det er vi glad for begge to.

Denne helga skjer det litt. Det blir en tidlig søndag. Det var så vanskelig å finne egna overnatting at nanden bestemte seg for at taxi blir eneste mulige løsning. Jeg skal altså utsettes for nye prøvelser. Det er jo en god stund sida sist, og denne gangen er vi i alle fall trygge på at vi får buss hjem igjen, for nå er det vanlig søndag og ikke noen dustete helligdag som Nettkluss kan ta seg fri fra.

Nanden håper det går bedre denne gangen, men sier at jeg jo var ganske flink sist også. Vi har finpussa på en del øvelser, men noen ting er fortsatt litt vanskelig. Så håper ho at de skumleste ulvene ikke møter, sånn at jeg kan få en bekymringsfri fellesdekk. Akkurat den øvelsen er skikkelig pyton og jeg veit nanden er redd for at nettopp den øvelsen vil sette en stopper for at vi kommer noe lenger. Ho veit at jeg prøver så godt jeg kan. Noen ganger blir det bare så fryktelig skummelt og vanskelig å ligge stille der jeg skal.

Så er det jo hallstevne. Da legger de matte under hopphinderet. Den er også en litt snodig ting som jeg ikke er skker på om jeg liker. Jeg har jo ellers bevist at jeg er kjempeglad i å hoppe.

Nå skal vi ut i snøværet, så da har jeg ikke tid til å skrifse mer.

Helgehilsen fra Ariell