Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 17. juli 2009

Hjemmekos

Det er smått med vann i huset her på prærien nå. Det vil si. Det er egentlig vann i masssevis hvis nanden bare skrur på pumpa. Da står spruten så det blir kliss vått på hele vaskerommet. Av denne grunn bor vi for tida litt her og der ettersom det passer oss. Akkurat nå er det hjemmekos og det er deilig. Nanden skal visst hente mer vann så vi kan være litt mer stedfaste her nede inntil vi får en løsning på den vannvittige vannspruten. Hjemme er best, tross alt, men jeg trenger jo påfyll av vann.

I går fikk nanden svar på blodprøvene som ble tatt på tirsdag. De var heldigvis helt fine, så jeg mangler ikke noe i alle fall. Skal rekke opp kunstverket på magen og få en ny øyesjekk til mandagen. Og så må jeg sikkert på vekta en tur. Jeg er blitt tatt i juks noen ganger, men nanden sier at det bare er dumt å forsøke og jukse nå. Jeg er jo allerede tynn som en tørrfiskbeta. Over helga skal vi også få svar på hvordan leveren min har det. Nanden sier ho gruer seg til det, men at det skal bli godt å få det avklart.

Pelsen min er stadig veldig rufsete og begynner nå å bli tørr og flassete. Labbene er så tørre at jeg lager skikkelig merker på nanden min når jeg prøver å pirke henne litt på armen. Nanden skylder på det magre diettfôret og er redd jeg skal bli kløete og sårbeint.

Nå sier nanden at det er på tide at jeg kommer og tar ZooLacen min. Det sier jeg jo ikke nei takk til, så da er det bare å løpe ut på kjøkkenet, sette seg så pent en kan og la propellen gå til godsakene kommer.

Logrende sommerhilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)