Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 18. juli 2009

Labraslask og slabbedachs




Vi har besøk av Nussedachsen som er i ferd med å bli voksen dame og ikke fult så masete. Jeg orker ikke herje og sprelle altfor mye for tida, men kan nå uten problemer gå i normalt tempo når jeg er i sele. Jeg holder meg også unna dachseknottene for de er visst bare forbeholdt vår lille gjest.

Det er dessuten ordentlig daffedag i dag. Det øsregner ute og jeg og nanden har benytta anledningen til å slange oss på sofaen. Nå greier jeg nemlig å komme opp og ned fra latsabbmøbelet og akkurat den sofaen er tillatt oppholdssted når det allerede ligger en nand og later seg der. Jeg må bare passe på å spørre pent om lov først. Slike møbler er ellers ikke noe å trakte etter uten at det finnes noen der som kan tilby en god og varm armkrok og en kjærlig hånd.

Nusse har dratt puta ut av senga si og tatt den med seg inn på arbeidsrommet sammen med leikebeinet sitt. Så nå ligger ho under bordet, oppå beina til min nand! Ååå, som jeg skulle ønske jeg var litt mindre så jeg kunne få plass under det bordet jeg også. Jeg er nemlig for stor til å få plass under der når nanden har labbene sine der og sitter og jobber.

Nå er det visst siste luftetur og natti, natti for oss firbeinte.

Regnvåt sommernatthilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar