Kyllingferie

Det heter visst påskeferie, men når kyllingfaktoren er så høy, er den herved omdøpt til kyllingferie. Disse underlige dagene som lokker mennesker i store flokker til fjells for at de skal la seg begrave i tonnevis med lunefulle snømasser, sette utfor brattbakkene for å kunne brekke armer og bein, glemme solbrillene, appelsinen og kvikklunsjen på hytta så de blir både snøblinde og går tomme for energi. Det er visst det her nanden med et flir kaller påskekos, og sier at ingen ferie er som en real prærieferie der kosen går hånd i hånd med de sedvanlige plikter, og risikosporten begrenses til litt vingling på en krakk, en tur på en vårvakker gårdsvei med mange våte overraskelser, eller å traske rundt inne med våte sko.

Denne veien vår kan forresten være en utfordring for en stakkars nand som ikke akkurat svømmer som en fisk. Det er nok derfor jeg får gå i sele der nå om dagen. Ho vil vel helst slippe å bade :) Å få til noen god ledsaging er heller ikke så lett når dammene dekker hele bredden på veien, så vi må bruke jordene der det er mulig, og ellers finne tørrere omveier uti bushen. Nå er bushtrasking ganske vanlig når det gjelder oss to. Trur dette sorterer under det nanden kaller fornuftig og hensiktsmessig avveksling i hverdagen.

Enten det er snakk om by eller land er det alltids noen utfordringer, men jeg setter stor pris på å få jobbe på landevei igjen, så nå prøver jeg så godt jeg kan å trimme nandeføtter som har fått for vane å gå på halv fart.

Nå har vi fått noen dager med nyteverdig prærieliv etter hjemkomsten. Bortsett fra påskekaoset på butikkene her opp, er det heldigvis ikke mye som minner om det urbane liv, og det går ann å trekke pusten helt ned i tærne uten at noen legger merke til det. Det er virkelig befriende. Feriefølelsen lar nok likevel vente på seg, for her er det ikke mye ferie og fritid for tida. Nandeskrotten prøver å rydde unna noe papirarbeid, men nå har ho gravd seg ned i det, og kommer helt sikkert ikke opp igjen før god jul og godt nyttår.

Sjøl nyter jeg spa-livet med små sunne måltider, rensende og velgjørende snøbad, daglig oppfølging av pedikyr og pelsstell, samt jevnlig massasje. Snakk om å ha det som plommen i påskeegget, men jeg trenger virkelig til litt rekreasjon og ekstra stell etter en strevsom mars måned. Nanden er glad den er overstått og at vi begge har kommet helskinne gjennom det. Noe lurvete i pelsen er en riktig nok blitt, og halen la seg nesten helt over ryggen da jeg skjønte at vi skulle ta toget hjem. Nanden har jo ellers hatt mye rart for seg den siste tida, så det var jo aldri godt å vite hvor en skulle ende opp hen. Da vi satte oss på bussen sist fredag var jeg i fyr og flamme. Helt over meg etter å finne prærielykken og ville egentlig gå av allerede i Flesberg. Min tobeinte var ikke overivrig etter å ta påskeferien der, og mente det var best om jeg blei med helt hjem.

Nanden sier forresten at det ser ut som jeg har spist påskeegget på forskudd. Er visst litt smålubben, men et par uker med friluftsliv i normale former og noen reale doser landeveistrasking, retter nok på skavankene. Skogsturer blir det ikke mye av nå i vårløsninga, men når det blir bart og tørt skal vi virkelig kose oss.

Påskeeggende hilsen fra Ariell