Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 19. april 2010

I grønneste orden

Den ustabile magen min har tatt til fornuft og forsøker å være noe mer stabil enn den har vært de siste månedene. Etter at ormekur var forsøkt og veterinæren hadde forsikra seg om at jeg er frisk og at leveren og andre viktige komponenter i fordøyelsessystemet har det bra, tok nanden mot til seg og satte meg på en hestekur med Chlorella. Dosen blei riktignok økt over noen dager, men jeg har nå fått dobbel dose ei ukes tid. Flagylen får lov å bli i medisinskapet, og nanden er hoppende glad for at det ikke er behov for den i denne omgang. Tårefloden ser også ut til å ha avtatt noe. Grønttilskuddet ser virkelig ut til å gjøre underverker, og er nok den sterkeste kandidaten til vår høythengende utmerkelse "månedens favoritt".

Jeg har det ellers som plommen i egget, frisk og gal livsnyter som jeg er. Vi har solrike dager for tida, men stadig i følge med en sur prærievind som av og til kommer i ville kast som sender teppene mine langt utpå jordet når de henger til lufting.

Nanden har visst nok å gjøre for tida, for ho har satt seg fast ved datamaskina. Ho har til og med begynt å forberede meg på mitt livs desidert kjedeligste dag. Ikke mye lovende, men jeg krysser labber for at det går bra.

Nei. Jeg får vel gå ut en tur og nyte noen flere solstråler og litt frisk prærieluft før jeg spiser kvelds. Får dra med meg nanden også, for ho ser helt klart ut til å trenge litt vind i håret og sol i fjeset.

Luftig mandagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar