Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 2. april 2010

Mildt, hvitt og vått

Det er stadig mildt og skya vær. Så snør det, så regner det, men for det meste er det opphold.

Vi sprer utelivet godt ut over dagen, og jeg har fått et par dager selefri. Det er greiest å herje på jordet nå, for der blir jeg ikke så fort våt, og nanden kan bevege seg noenlunde tørrskodd på et begrensa område. Jeg har gitt opp å trimme nand. Ho tråkker bare igjennom den bløte djupe snøen. Av og til finner ho på tullete ting, som å sette seg midt i en vanndam. Da blir jeg spinnvill, hopper og danser rundt henne så ho blir gjennomvåt fra topp til tå. Jeg er visst verdens mest uskikkelige og barnslige åtteåring når jeg holder på sånn, men har heldigvis en nand med tørre klær på lur. Våt blir ho jo uansett når ho setter seg ned på den måten :)

Ho har forresten fått det for seg at håret mellom totillene mine vokser som ugras for tida, så potesaksa er nærmest blitt hennes yndlingsredskap. Jeg gjør mine iherdige forsøk på å holde labbene i ro når ho klipper, men gudene skal vite at det er en prøvelse.

Nanden prøver etter beste evne å få skikk på pelsen min. Den bærer merker etter vinterens påkledning og begynner i tillegg å få et litt vårlig preg. Det detter ikk av så mye hår ennå, og min tobeinte er redd det meste tover seg inn i den allerede nokså krevende underulla. Det børstes, gres og rynkes på nesa. Dagen etter er nemlig pelsen like tovete igjen, nanden sukker oppgitt og lurer på om ho vil ende opp med filtlabrador. For å gjøre det hele enda verre har ho gått til anskaffelse av en ubrukelig stellespray som passer meg dårlig, og absolutt ikke gjør pelsen min mer medgjørlig. Nå lengtes det tilbake til Jean Peau conditioning lotion med en skvett Herbal Oil. Det må nok foretas et nytt krafftak for å få tak i noe slikt. Nettbutikken som solgte remediene er ute av drift. og det er visst ikke helt greit å finne noen tilsvarende som selger et godt utvalg av denne pleie serien. Det er jo nokså typisk at saker som fungerer skal være vriene å få tak i.

Nei, nå er det på tide å la nanden få overta datamaskina. Det er visst alltid noe pliktarbeid som skal måkes unna, og etter både teknisk og kroppslig svikt hoper det seg visst opp med ugjorter.

Da tar jeg meg en blund, så nanden kan få arbeidsro en liten stund.

Lang fredagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar