Om mislykka planer og kosttilskudd i lange baner

Da er vi hjemme igjen, og det er vel bare en ting å si om turen. Aldri har en todagers utflukt vært kortere. På vei nedover dalen fikk nemlig nanden nyss om faren for at Nettbuss rammes av streik fra midnatt. Dermed begynte ho å få kalde føtter, for ho vil jo helst hjem igjen også. Dermed gjorde vi unna det vi skulle på Kongsberg og lot være å reise videre. Noen ugjorter til eller fra spiller visst mindre rolle enn faren for en rådyr taxitur oppover dalen.

Dagens tur var heller ikke spesielt snill med nandens pengebinge, og ho tenkte nok sitt da vi drassa med oss ei tønne med tabletter fra dyreklinikken. Så lenge det gagner meg ser det likevel ikke ut til å bry henne veldig mye.

Joda. Kostbart blir det, men ikke fullt så ille som nanden en stund hadde frykta. Jeg har tross alt kosttilskudd til tre måneders forbruk, og når jeg etter hvert bare skal ha vedlikeholdsdose holder en boks i fire måneder. Det er litt ugreit dette, for nanden kunne nok slippe litt rimeligere unna ved å gi meg ett fôr beregna for trasige ledd. Nå er jeg jo avhengig av et kosthold med veldig lavt proteininnhold av hensyn til leveren, og så blir det lite kløe av det, så noe fôrbytte er uaktuelt. Dermed blir kosttilskudd i fom av Cosequin løsningen. Nå har jeg ingen framtredende leddsymptomer enda, men røntgenbildene har sagt sitt. Nanden regner med at plagene kommer fort nok, og vil ha meg på beina og i fin form så lenge som mulig.

Nå får jeg jo litt av hvert allerede, så utgiftene til reine kosttilskudd nærmer seg faretruende et firesifra beløp per måned. Chlorellaen utgjør et pengesluk, men er uaktuell å droppe, for den har tydelig god effekt på kroppen min og har faktisk redda de plagsomme ørene mine. En stund så det virkelig stygt ut og produksjonen av brun, seig ørevoks ville ingen ende ta. Jeg hadde en superbekymra nand som stadig tok meg med til veterinæren for å være sikker på at tilstanden ikke utvikla seg til det verre. Noen uker med grønttilskudd har gjort underverker og jeg trenger ikke lenger opprusk i øregangene flere ganger i uka. Det var jo påkrevet med hyppig ørevask i månedesvis for å unngå nye hestekurer, men til nandens store lettelse har øresekresjonen nå normalisert seg. Ho følger fortsatt nøye med, men er så langt veldig fornøyd.

På tide å gå til ro for kvelden. Sjøl om vi litt utenom planen er hjemme, skal det nok skje en hel del når sola står opp igjen, så en trenger noen timers hvile.

Nattakos fra Ariell