Da er vi hjemme igjen og skal etter planen bli her ei lita uke, før en ny liten utflukt. Nanden vurderer overnattingstur neste gang, da dagens 8 timer reise pluss masse venting og ellers mye sitting sliter hardt på ryggen hennes. Samtidig frister ikke en tur til flåttland akkurat nå når det er på det verste, så vi får se.
Jeg fikk ett trivelig og viltert gjensyn med en førerhundtrener i dag, noe vi alle satte stor pris på. Jeg har ellers brukt enhver anledning til å kose meg. Vi får en del kommentarer for at vi har med madrass på tur, men for oss er den et helt nødvendig og naturlig reisefølge.
Det har vært en varm dag for oss begge, med stadig behov for påfyll av vann. Jeg går rundt å småharker litt mer igjen, og nanden liker ikke at jeg lorter svære hauger flere ganger om dagen.
Da er det leggetid for både to -og firbeinte prørievesner, så skal jeg drømme søtt om ville raseturer med den nye, fine ballen min. Den er nemlig lett å få tak på og kjempestas å springe tulling på jordet med.
Præriehilsen fra Ariell
Hehe bra ballen er god da, den så bare litt stooor ut ;) Ikke bra pelseprinsessa harker og lorter store hauger da :( Hvem trener traff dere og hadde den med seg noen artige hunder? ;) Hørtes ut som dere hadde hatt en strevsom tur med mye reisetid og sitting... usj :/ Jasså så dere får kommentarer på at dere har med madrass ja *s* lenge leve komforten vettu *s*
SvarSlettJa, ballen er stor, men den er nå kjøpt i den størrelsen med vilje. Den må forresten være såpass for at den skal være lett å gripe, sjøl for en smalkjeft som meg. Jeg er egentlig ikke veldig glad i store saker, men denne var kjempestas. Nanden har en gang hatt noe liknende til en hest. Den ballen var sjølsagt enda større, og til og med den syntes jeg var morsom. Riktignok blei den litt vanskelig å bære, og måtte heller slepes.
SvarSlettVi forstår ikke helt den besværlige helsa mi. Jeg har til og meda tatt lungerøntgen og fått beskjed om at jeg har veldig fine lunger for alderen. Det er visst heller ikke noe annet i veien med luftveiene mine. Nanden liker ikke at jeg både har mage -og øyebesvær samtidig, og vokter meg som en hauk for å forvisse seg om at jeg ikke inntar noe kroppen kan finne på å være lite glad for.
Så mye som jeg er på reisefot og ligger sammenkrølla under stoler og seter, er vel en madrass det minste jeg kan forlange. Noen sier jeg er bortskjemt, men nanden min mener det strengt tatt er påkrevet med såpass reisekomfort, særlig nå som jeg ikke er noen ungdom lenger. Eller rettere sagt, kroppen min er ikke så ung lenger.
Vi traff Hilde, men ho hadde ingen firbeinte med akkurat da. Heldigvis for meg. Jeg blir nemlig veldig glad når jeg ser henne. Hvem blir vel ikke det? :)