Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 17. juli 2010

Et typisk helgetilfelle

Jeg har hatt noen dager hvor tårefloden har vært nærmest fraværende. Som nanden var redd for, var det ett faresignal, mer enn noe annet. Stille før stormen, er vel en dekkende betegnelse.

Nå flommer venstre øye nok en gang over av pussblanda tårevæske, og høyre øye gir sitt bidrag til elendigheta med noe litt seigere puss. Da nanden oppdaga det grynta ho bare "var det ikke det jeg visste?" og vurderte tilstanden en liten stund før ho fant det best å igangsette behandling. i vårt riknoldige prærieapotek har vi Maxitrol i lange baner for å kunne sette i gang behandling om nødvendig, uten at vi først må konsultere veterinær. Det er for såvidt betryggende, særlig fordi kroppen min gjerne finner det for godt å slå seg vrang i helgene som nå, men nanden liker ikke at jeg må behandles så ofte. Det er bare en snau måned sida vi avslutta drypping med Kloramfenikol. Da fanteriet gang på gang kommer tilbake på begge sider samtidig, er nanden stadig like bekymra for systemiske uhumskheter, men jeg har jo bestått alle blodprøvene med glans helt sida november.

Nanden liker ikke løslorten min heller, og ser et stort behov for en alvorsprat med doktor dyr igjen, om det ikke bedrer seg snarlig. Nå ser det bare ut til å bli verre, er nesten bare kuruker, og stadig sjeldnere faste kladder. Analkjertlene er i ferd med å bli et bekymringsmoment.

Endelig har vi igjen en dag med oppholdsvær, noe som burde tilsi muligheter for en fin lørdagsvandring i skog og mark. Da er det tid for en tur ut. Nå med en gang! :)

Med ønske om en fin helg til dere alle!

Rastløs helgehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)