Onsdag avla vi Rikshospitalet et besøk. Nanden var blitt innkalt til en annen avdeling enn tidligere, og ba derfor om litt bistand med å komme til rett plass, da vi ikke har vært der før. Etter tjue minutter kom endelig en portør som kunne lose oss gjennom alle koridorene. Nanden blei helt retningsforvirra av alle krikene og krokene. Først blei vi plassert på feil venterom, og da vi omsider blei omplassert til viktig sted, var vi fem minutter for seimt ute. Til tross for at vi hadde beregna en halv time fra ankomst til vi måtte være på klinikken. Vi kom raskt inn til legen og var der bare noen få minutter før nanden måtte finne resepsjonen der bare portøren hadde vært innom for henne da vi kom, og ho derfor ikke visste hvor var. Heldigvis fikk vi forståelige instrukser fra en annen hvitfrakk vi tilfeldigvis traff i korridoren. Vi fant fram, nanden leverte papirene og det blei på nytt bestilt portør til en annen avdeling for å ta blodprøver. Etter ti minutters venting blei dama i skranken så oppgitt at ho tok oppdraget sjøl. Veien ut igjen var mye kortere og mindre snirklete enn veien inn, så nanden mener portøren må ha valgt lengste mulige omvei. Vel, vi kom da fram til stikkeriet som lå såpass nære hovedinngangen at vi fant veien ut derfra sjøl, etter at nanden hadde avlevert litt blod.
Så har vi vært noen dager på kurs, hvilket pleier være et særlig utfordrende prosjekt fordi både NSB og taxier er ubeskrivelig lunefulle og sjelden tibyr problemfri ferdsel fra A til B. Faren for å komme for seint er dermed stor til tross for nøye planlegging og veldig god tid. Torsdag filkk vi tilfeldigvis skyss fra stasjonen. Etter endt kursdag var vi så heldige og få labbe sammen med ei som skvlle reise med tog. Nanden jobba iherdig med memorering av ruta, og morningen etter bar det i vei på egen labb. Ekstra utfordrende, da vi jo gikk motsatt vei, og i tillegg hadde fått vimterens første snødryss som dagens overraskelse. Det forhimdra ikke meg i å imponere nanden med et fremragende stykke arbeid som fikk henne fram til målet mye tryggere og enklere enn noen taxi. Etter denne bragden fortsattb vi å gå denne strekninga de påføgende dagene. Vi er storfornøyde begge to. Nanden fordi jeg gjør en så fantastisk god jobb på nye steder og dermed sparer henne for massevis av trøbbel. Sjøl er jeg i skyene over en ekstremt tilfreds tobeint. Kan det bli bedre?
Da skal jeg lufte nanden en siste gang for kvelden før ho kryper opp i sin lånte loppekasse. Jeg har som vanlig min egen madrass med, så jeg skal ikke klage.
Kveldsnuss fra Ariell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar