Nandehundenes blogg: En snartur hjem

Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

lørdag 6. november 2010

En snartur hjem

Vi er hjemme og puster ut før nanden tar fatt på ei ny uke av praksisen sin. Den krever litt ekstra planlegging fordi det skal foretas ett par utflukter som ikke egner seg for meg. Denne uka har vært relativt rolig. En del uteliv er det blitt, men ikke så mye som jeg er vant til her hjemme på prærien, så jeg har bidratt til en fredag med full fres. Til tider gikk jeg fortere enn nanden greide tenke, så ho fant plutselig på å mene at jeg holdt på med noe som kanskje ikke var så hensiktsmessig. Dumme, dumme nand. Jeg hadde menlig helt rett som vanlig. Det var ho som tenkte feil.

Nanden har et høyt ønske om snø nå. Her er bakken blitt kald og hard, og kuldegradene blir stadig flere. Barfrosten får det til å virke enkstra kaldt, og det harde, ujevne føret er ugreit å gå på, både for to -og firbeinte.

Ellers har jeg mye jeg skal sjekke ut her på prærien før helga er omme og vi stikker av gårde igjen.

Hektisk helgehilsen fra Ariell